25. og 26. desember 2010 - Trening

Selv om det er juleferie så tar jeg selvfølgelig frem børsa. Jeg har jo ikke skutt siden 4. desember, så jeg merket at jeg var litt spent på hvordan det kom til å gå.


Før jeg dro bort til Bøndernes Hus og Degernes Skytterlags 15-meterbane, så tok jeg turen innom Heier for å hilse på dyra. Tre hester, flere katter og fire kaniner som ser ut som de har blitt klonet frem..veldig gøy! Jeg har selv hatt maaange kaniner når jeg var yngre, så det er litt gøy å hilse på. Men det dyret som ligger mitt hjerte aller nærmest er katten! Og siden jeg har verdens beste forlovede, Hans Jørgen - så gav han meg to katter i gave til jul!!! Så på nyåret skal vi ut å se etter de nye familiemedlemmene.. Jeg ser for meg at den ene er orange/hvit og den andre svart ;o) Katter for meg er rolige og behagelige dyr med masse personlighet som virkelig setter pris på kos. Ingenting gjør meg så avslappa som de, så det skal bli godt å få et par i hus!

Jaja, nok om katter - over til lørdagens trening..
Det ble en del skudd - rundt 115 tror jeg - og da var det nok. Hodet var i høygir og øya gikk i kryss. Det ble en del surring første treningsdag. Det var rett og slett ikke så mye følelse til stede i skytingen min.. mye hit og dit og opp og ned. Jeg dristet meg også til å flytte/justere litt på instillinger på børsa som jeg har lurt på. Dette med litt varierende hell, men uansett var det greit å få prøvd det ut. Jeg kjente det godt i kroppen at det var lenge siden sist, og usikkerheten var høyst tilstede.. Mot slutten klarte jeg imidlertid å få til noen brukbare serier, men her trengs det trening og rutine!

Jeg kommer heller ikke bort fra det faktum at jeg lengter etter min nye skytterdress! Jeg er så sinnsykt klar for å begynne inntreningen av den slik at alt er klart til banesesongen. Derfor blir hver trening med min gamle dress ikke helt optimal.. Men forhåpentligvis går det i orden om noen uker denne gangen med Kurt Thune som leverandør.

Så denne økten ble vel ikke helt som jeg ønsket, men mer som jeg kanskje trodde den ville bli. Med et så lagt skyteopphold kommer jeg fort ut av det. Jeg trenger regelmessig trening for å holde meg stabil..

Derfor tok jeg også en liten økt på søndag. Gårsdagens trening lå over meg, og jeg ville så gjerne få litt mer orden på alt. Og i dag kjente jeg faktisk en mer positiv følelse i kroppen i det jeg kom inn på banen. Jeg var klar for å forsette å prøve videre, og jobbe på. Ofte, når det går lenge mellom skytinger, så kan jeg få en sånn "dette er da lett-følelse" over meg som gjør at jeg ikke jobber så bra når jeg skal skyte. Jeg ender opp med å bare skyte, uten at jeg legger så mye i det. Og da blir det mye håpløs rufs og varierende vimsete treff.. Det gjorde jeg definitivt dagen før, men nå var jeg mer villig og klar for å jobbe på hvert skudd. Kjøre på med rutinene og følge de beinhardt.

På stående slet jeg en del med å være avspent i kroppen og spesielt i høyre skulder! Men mot slutten av treningsøkten så fikk jeg "plutselig" ståendefølelsen over meg igjen. Jeg hadde glemt hvordan det føltes! Jeg vil beskrive den selv som en slags kald og overlegen følelse.. at jeg nesten er en maskin som skal gjøre akkurat det samme hver gang, og ikke føler noe når jeg gjør det. At man sikter, ser rundt blink, trekker av og "selvfølgelig" treffer i midten hver gang. Ferdig med det - ikke noe mer tull.. Det høres kanskje ut som om jeg er "full av megselv" sånn som jeg beskriver det, men det funker som bare det. Om det er noe jeg har lært så er det viktigheten av det å bygge seg selv opp mentalt. Det er alfa omega. Overbeviser du deg selv om at du alltid skyter tiere på stående så lenge du går gjennom samme rutine for hvert skudd hver gang, så er det mye enklere å få det til også! Man MÅ HA TRUA!

På kne har det mildt sagt gått opp og ned dette året - mest ned igrunn.. Nå som jeg har blitt bedre i høyrefoten som jeg tråkka over på, så kan jeg sitte i normal knestilling. Men det blir mange uforklarlige skudd. Veldig frustrerende, så jeg har jobbet mye med det både i går og i dag. Jeg vet mer og mer at det handler om avtrekk og avspenning for min del, jo mer jeg kjenner etter. Ryggen spesielt er veldig anspent, og vanskelig å kontrollere. Men i dag kan det virke som om jeg kom over noe som kan være nøkkelen til videre forbedring av knestillingen.. Med en gang jeg setter høyrelåret mer ut til høyre og får en liten "spenn" i det, så klarte jeg med en gang å slappe mer av i overkroppen. Noe som igjen resulterte i mange kontrollerte skudd som som oftest havnet i innertieren. Plutselig var det "lett" å skyte bra på kne igjen.. Nå gjenstår det bare å fortsette å jobbe med akkurat dette - men det ser jo plutselig mye lysere ut!

Alt i alt sitter jeg nå igjen med en god følelse etter dagens trening. Det er jo sagt at skyting ikke skal være vanskelig, og det er jo forsåvidt riktig - men man må ikke ta lett på det for det! Man må jobbe på, trene inn gode rutiner og ikke minst ha troen på det man driver med..


En ganske fin avsluttende serie på kne..


Og en ganske fin avsluttende serie på stående!

Nå blir det ikke noe mer trening på meg i år, for i morgen tar jeg turen opp til min kjære i Kristiansund. Nyttårsaften skal jeg feire enten i Oslo eller Lillehammer, før det er tilbake til hverdagen og jobben 3. januar.. Er ikke helt sikker på når neste treningsøkt blir, men det som er sikkert er at det enten blir hjemme med skytesimulatoren eller på NIH.

Igjen vil jeg ønske alle sammen et godt nytt skytterår ;o)

22. desember 2010 - Bitte lille julaften..

Nå har jeg ikke rørt børsa siden Oslo Open-helgen. Selv om det klødde veeeldig i avtrekksfingeren den første uka, så har det vært et bevisst trekk fra min side å ikke skyte noe. Delvis fordi det ble veldig mye skyting en stund og delvis fordi førjulstiden har vært stappa med ting som skulle gjøres. Men jeg kommer nok til å ta med meg utstyret hjem for å ta en treningsøkt, nå som jeg har muligheten til det i Degernes!

Noen har kanskje lagt merke til og at jeg lenge har ventet på min nye skytterdress som jeg bestilte i april, og fikk feilsydd tilbake i begynnelsen av juli.. Og siden da har jeg ikke sett noe til den. Etter mye om og men bestemte jeg meg til slutt for å avbestille dressen og heller satse på en annen leverandør. Valget har nå falt på Kurt Thune, og følelsen er god!

I går møtte jeg Roy Aage fra Våpensmia (som holder til på Dokka) nede i Oslo sentrum. Det er var mange mål som skulle tas og bokser som skulle fylles ut - det mest møysommelige skjemaet jeg har sett. I tillegg tok han noen bilder slik at de som skal sy dressen kan se hvordan jeg "henger" sammen. Det synes jeg forøvrig var veldig smart ting å gjøre!

Så nå er det bare for meg og nok en gang smøre meg med tålmodighet, og håpe at den sitter som et "skudd" når jeg får den ferdig tilbake på nyåret. Gleder meg masse i hvert fall! Og jeg må takke Morten Landrø for all hjelp han har gitt meg i denne lange prossessen rundt ny dress. Selv om det ikke endte som vi begge hadde håpet, så stod han på det han kunne for å holde meg oppdatert! Det er kundeservice det!


Sånn ca vil min nye Kurt Thune-dress se ut..


God jul og godt nytt skytterår til alle og enhver!

4. desember 2010 - Kringsjåstevnet og Oslo Open

Tiden flyr, og det har gått i ett siden helgens to siste stevner. Har rett og slett ikke rukket å skrive her.. Men jeg finner alltids tid til slutt.

På lørdag var det altså årets to siste 15-meterstevner, og jeg begynte dagen på NIH i form av Kringsjåstevnet. Jeg var ikke veldig nervøs, men det var selvfølgelig en liten spenning i kroppen. Jeg synes at det er veldig gøy å skyte Krigsjåstevnet fordi banen er 50m, mens skivene er satt til å simulere 200-meterskiva. Programmet er også som på utendørs baneskyting; 5 liggende, 5 stå, 5 kne og grunnlag til slutt. Jeg har ikke skutt hverken liggende eller grunnlag siden skyting utdendørs i september, så det er alltid spennende å se hvordan man takler det. Dessuten er det kun store "vinduer" som skiller skytterne fra tilskuerne. Hvis man vil så kan man også se anvisningen før man får anvist på banen siden de viser publikum live via prosjektoren på den ene kortveggen. Men jeg hadde bestemt meg for å dra ned skyggelappene på hver side og kun tenke på meg selv..

Første liggendeskyting var som sagt uvant, og jeg prøvde å ha fokus på gode avtrekk. Det snek seg ut en 9.9 på det tredje skuddet, men det kan skje. På stående var det helt greit - vanskelig å dømme igrunn, så anvisningen måtte tale for gjennomføringen. Det ble en 9.9 også her, og akkurat de to nierne der var litt sure.. ;o)

På kne har jeg slitt litt i det siste med anspenthet, varierende avtrekk og puls i børsa. Jeg jobbet og jobbet på hvert skudd og kryssa fingrene for at det skulle holde. Også nå ble det en nier, men serien var ikke så veldig pen og to av skudda hang i ringen, så jeg var tross alt fornøyd.

Så var det prøveskudd. Her fortsatte jeg med noen skudd på kne for å sikre en god knestilling. Jeg lar pølla ligge der den lå slik at det bare er å sette seg ned etter ståendeskytingen - det effektiviserer kneskytingen en del. Jeg avsluttet som vanlig med prøveskudd på stående.

Var litt spent for grunnlaget, og mye fordi det krever litt inntrening av tidsfordelingen. Det er litt uvant å måtte skyte fort på stående, så planen var å gjøre noe av forarbeidet før ild ble sagt og så skyte relativt raskt etter ild. Det skuddet følte jeg gikk et stykke ut, for å si det sånn. Da var det bare å kjerpe seg og gjøre de 9 resterende skudda så bra som mulig. Ikke uventet var kne det jeg slet mest med - mye puls og vanskelig å trekke av. Noe som dessuten var litt uvant var at klokka på skjermen telte opp fra 0-3 minutter.. vanligvis er det nedtelling fra 3-0.. Det gjorde nok at jeg ble litt lurt i forhold til hvor mye tid jeg hadde igjen. Etter en kjapp hoderegning fant jeg ut at jeg hadde 20 sekunder igjen til å skyte de 4 liggendeskudda! Hu og hei som jeg jobba! Og med kal.22 skal man ikke mase og tjase for mye før det blir en nier! Siste skuddet trakk jeg akkurat av rett før den siste s´en i stans var ropt. Og idet jeg tok ut magasinet spurte standplasskommandøren om alle hadde skutt 10 skudd - og da så jeg at det satt et skudd igjen i magsinet! Neiii, tenkte jeg.. Men samtidig kunne ikke det stemme heller for jeg hadde vært veldig nøye med å telle til ti! Hehe, det gikk noen sekunder før jeg oppdaga at jeg hadde tatt et fullt magasin på liggendeskytingen og supplert med istedetfor det som kun hadde fire skudd. Puh - jeg hadde skutt 10 skudd. Hva det ville bli var en annen ting.. det så veeeldig rufsete ut, og ikke minst med den hurtigskytinga jeg drev med på de fire siste skudda så hadde jeg så store forhåpninger.

Men noen ganger kan man bli positivt overrasket også; tre tiere på stående, en nier på kne og FIRE tiere på liggende med tre sentrum - 99 poeng og totalt 246! Gøy ;o) Spesielt siden jeg slo min forrige Kringsjåstevnesum med to poeng, hoho!


Kringsjåstevnet, 246 poeng - ble til slutt en 10. plass + at jeg ble beste kvinne ;o)

Men dagen var ikke over enda. Oslo Open gjenstod, og jeg hadde god tid før jeg skulle skyte der. Jeg visste i utgangspunktet ikke hvordan jeg skulle komme meg til disse stedene fordi jeg ikke har bil, og heller ikke tør å kjøre bil i Oslo.. Heldigvis var jeg så heldig at pappa kjørte meg! Egentlig skulle også mamma og tantebarna mine, Marion og Jacob også vært med, men det gikk ikke denne gangen pga sykdom. Godt de har live-visning over nett..

Vi ankom Ekeberg nesten to timer før jeg skulle skyte, og jeg fikk derfor nok av tid til å få meg en matbit og ta en titt på andre som skjøt. I tillegg fikk jeg Jan Brekke til å ta en titt på skytebrillene mine. Jeg har vært litt usikker på om jeg ikke har fått de rene nok i det siste, og derfor var det greit å benytte sjangsen når jeg først hadde litt tid å bruke opp. Uansett fant jeg ut at brillene mine var rene og pene, men at de ikke var stilt inn korrekt. Ikke så rart kanskje, når man skal prøve å gjøre noe slikt selv..!

Heldigvis stilte han de instinktivt riktig inn også.. visste jo ikke før jeg stod på banen om de passet eller ikke..

Spenningen var tilstede i kroppen som på det forrige stevnet, og ganske naturlig var jeg litt mer sliten. Jeg har jo sagt at jeg har følt meg klar for en konkurransepause i det siste, for det har vært ganske "tungt" å skyte i det siste. Og nå kjempet jeg mer enn noen gang. Heldigvis var jeg forholdsvis rolig, og dro i land en 50-serie på første kne. På stående skulle jeg være tøff og trekke av når jeg så det var rund blink.. Jeg kan muligens ha blitt noe overivrig, for jeg tror jeg var ferdig med serien på litt over to minutter.. anvisningen var også ganske så skuff - bare niere! Grei samling ned til høyre, så det var veldig surt. Da gikk luften litt ut av meg, men samtidig skulle jeg ikke gi meg så lett. På kne følte jeg at jeg jobbet bra, men var uheldig og fikk en 9.9.. En stund siden jeg har hatt 144 på 15-skudden ja.. Full konsentrasjon nå på stående - jeg skulle tross alt ikke under 240! Følte jeg hadde litt mer kontroll på stående denne gangen, og gav meg heller ikke på kne.. Jeg var veldig spent på anvisningen og det begynte særdeles bra på stående med tre innertiere etter hverandre.. desverre avsluttet jeg med to lave niere, men greit nok. På kne kom det også en nier på det første skuddet, og var derfor veldig redd for de resterende skudda.. heldigvis hadde jeg holdt i på de fire siste og jeg endte derfor med 241 poeng. Puh!

Klart det var surt med den 45-serien på første stående, men samtidig var jeg glad for å være ferdig med skytingen og ha klart målet for høstsesongen i år. Det ble kun ett stevne med 239 - resten har jeg skutt fra 241 - 246. Det vil si at jeg har hatt min beste innendørssesong som klasseskytter noensinne! Og det skal man ikke være misfornøyd med. Klart er det sånn at "mye vil ha mer", men det gjelder å ikke ville for mye for fort. Det har jeg brent meg på før!


Oslo Open, 241 - ett poeng bedre enn i fjor.

Nå skal jeg rett og slett ha en uke uten skyting - enten jeg vil eller ikke! Det tror jeg kan være ganske så sunt, samtidig som jeg har veldig mye jeg skulle ha gjort.. Men litt avslapping skal jeg nå få tid til ;o)

3. desember 2010 - Samlagsmesterskap 15m

Og, nå var samlagsmesterskapet skutt for denne gang.. Hadde jeg fine samlinger: ja! Kunne det gått bedre poengsummessig: ja!

Liker ikke trenden som åpenbarer seg nå - i kveld endte jeg opp med 241.. For ett år siden hadde jeg veldig fornøyd, men nå kan jeg ikke si det samme. Spesielt siden jeg klarte å kvitte meg med mesteparten av nervene før jeg skulle inn på standplass (snakket bort nervene og bygde opp det positive igjen..) Jeg var også veldig bra i kroppen på prøveskudda og første kneserien (som ble 50).. Men så plutselig var det noen andre faktorer som jeg ble påvirket av som jeg ikke skal gå veldig nærmere inn på her i bloggen.. uansett, ble jeg litt "satt ut" og slet med å komme meg helt inn igjen resten av skytingen.. Egentlig har jeg blitt mer vant med å takle "forstyrrende" situasjoner, men siden det har blitt lite av trening for å opprettholde selvtillitt og fokus, så var det fryktelig vanskelig i kveld. Allikevel gjorde jeg det beste jeg kunne, og klarte å hale i land en 48-serie på stå..Men da hadde jeg tøyd tiden ganske så ubekvemt langt..

Den tredje serien (på kne) skulle jeg visstnok ikke ligge i midten av blinken lenger, men heller over - noe som resulterte i to niere.. bajs. Og etter det fikk jeg på stående en serie som satt like utefor tieren til høyre! Mista da hele fire poeng på grunn av det - skikkelig surt og unødvendig! Siste kne satt greit, men fikk en utdrager og 49 poeng. Tilsammen ble det altså 241 poeng og jeg var veldig skuffa.



Men etter en liten og kjapp avreagering begynte jeg å tenke på forrige sesong..Og alle andre sesonger jeg har hatt.. jeg burde virkelig ikke være så skuffa. Dette er den beste sesongen jeg noen gang har hatt som klasseskytter! I fjor var jeg jo mest nede på 30-tallet - i år er dårligste sum 239 - resten av stevnene har vært fra 241 og oppover!

Det siste året har jeg også blitt mer og mer kjent med meg selv og vet hva som fungerer for meg.
Og det som er så tydelig for nå, er at jeg føler jeg mangler noen gode treningsøkter hvor jeg står og treffer blink etter blink etter blink og bygger opp selvtilliten min. Sånn som jeg gjorde før jeg skjøt 2 x 246! Jeg har rett og slett ikke hatt tid til en god økt på nesten et par uker - det har bare vært store konkurranser - og det kjenner jeg godt. Kroppen er mer anspent, godfølelsen er så godt som visket ut og seriene flytter seg. Men døgnet har bare så mange timer.

I tillegg synes jeg det er veldig synd at man på død og liv skal trykke inn Samlagsmesterskapet på samme helg som Oslo Open. Det viser seg jo også på antall påmeldte som er mange ferre enn i fjor.. nei, få det tilbake i romjula! Dessuten er innendørssesongen forferdelig kort - ca 1,5 mnd - og så kommer felt i 3-4mnd. Snakker om feil fordelig! På nyåret er det 15-meterstevner også, men de er som regel lagt til midten av uka, noe som er vanskelig for meg å delta på. Men men, uansett kommer jeg til å fortsette å trene mye innendørs til neste år. Nå skal grunnlaget legges for utendørssesongen og det skal jeg ikke gå glipp av. Feltskytingen får vike - det er mer til bry enn gøy..

Jaja, det var min lille "utblåsning"! Er bare så glad i å skyte innendørs ;o)

I morgen er det årets to siste stevner - Kringsjåstevner og Oslo Open.. jeg skal gjøre mitt beste, så får datamaskinen summere resultatet!

2. desember 2010 - Oslo Østre stevne

Aiaiai - for en stressende dag! Det begynte rolig nok, med en liten økt med skytesimulatoren før jeg skulle dra oppover. Fikk ikke helt kneskytingen til å stemme, men greit nok. På stående ble det kun tid til klikkskudd for å følelsen på stillingen. Egentlig skulle jeg hatt en god og rolig kveldsøkt tidligere denne uka, men lange arbeidsdager satte en stopper for det.

Når jeg endelig hadde kommet med ut av leiligheten, startet en farse med kollektivtrafikken som ikke ligna grisen. Masse tull, løping og stress - og det i seg selv er vel ikke så veldig god oppladning før en skal skyte.

Siden jeg skulle rekke et tog kl 21:03 fra Oslo S, hadde jeg lyst til å skyte kl 19: 20 istedetfor 19:55, og det rakk jeg. Men pga min lille "intervalløkt" i forkanten hadde jeg en undeliggende irriterende puls og spenning i kroppen som jeg ikke ble kvitt. Jeg var ikke spesielt nervøs heller, så det var nok transportstresset som lå der og murra.. Uansett ville jeg gjøre det beste ut av situasjonen, og jobbet derfor på. Men allerede på prøveskudda ble det no tull. Jeg startet ut til høyre i 7-8ern! Da vare det bare å komme seg ned på kne som fort som bare det og skru for harde livet. Antakelig så har børsa mi fått seg en liten smell, så det var ikke så mye annet å gjøre. To sekunder før stans fikk jeg en god innertier og slo meg til ro med det. Første femskudd var litt anspent, men følte jeg hadde gjort det bra - og det ble 50. På stående var pulsen enda mer tydelig enn på kne. Jeg prøvde allikevel å jobbe på, men det var litt rart å ha en sånn følelse i kroppen - aldri kjent det før. Ut av det ble det en lurvete ståendeserie på 48 poeng.. Så var det kne igjen - jobbe tmed å finne nullstillingen som alltid og deretter avspenning og gode avtrekk. Jeg merker at mye av pulsen og bevegelsen i børsa kommer fra overkroppen - jeg føler det er litt vanskelig å spenne av på samme måte hver gang. Serien var noe mer lurvete, men synes det var rart at niern kom på det siste skuddet. Da var det kart for siste ståendeserien. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for å jobbe enda bedre enn på forrige serie. Lettere sagt enn gjort når denna rare "etter-fysisk-trening-pulsen" fortsatt var veldig tydelig i siktet. Jeg fikk litt dårlig tid på slutten, men gav meg i hvert fall ikke. På siste kne var jeg igjen nøye med nullpunktet, men kjente at jeg også nå hadde mye spenning jeg ikke helt klarte å kontrollere. Men jeg følte uansett at jeg hadde en bedre gjennomføring enn den forrige kneserien. Anvisningen viste nok en gang 48 på stående, men surest var det å se de tre nieren på rad som jeg fikk på siste kne! Jeg hadde en fin samling, men hva hjelper vel det når det ikke vil sitte i midten! Hmmm, lurer på hva jeg skal gjøre for å være hundre prosent sikker på det hver eneste gang..? Tips anyone? Jeg er jo hard på nullpunktet og jobber med avtrekket - men kanskje det er høyre skulder som begynner å få nok?



Jaja, ikke så ille gæli med 242 da, og det kommer nye muligeheter både imorra kveld og på lørdag! Jeg vet i hvert fall at jeg ikke skal stresse/løpe mens jeg drasser på masse utstyr og skal skyte rett etterpå. Jeg prøvde meg på en "Bjørndalen" og det funka ikke helt - da vet jeg det til neste gang ;o)

PS: om ikke det var vanskelig å komme seg opp til Oslo Østre, så var det nesten umulig å komme seg ned til Oslo S. Masse uflaks med feil buss og t-banestans - men heldigvis rakk jeg toget med 1 minutts margin!!!

28. november 2010 - Viken II finaledag

Endelig er finaleskytingen over. Det ble lenge å vente fra fredag til i dag! Jeg startet også veldig tidlig med lagskyting kl 9 på morgenen. Veldig tidlig på en søndag, så jeg var trøøøøtt! Nervene hadde jeg relativt greit under kontroll, og hadde fokus på nullstillingen, avspenning og avtrekk. Gjennomføringen av ståendeserien (på 2 min) var bra - kun ett skudd så jeg dro avgårde og det pga av den litt korte tiden vi hadde. På kne følte jeg at jeg hadde fem gode avtrekk. Jeg var derfor fornøyd med gjennomføringen fordi jeg ikke følte jeg kunne gjort så mye mer. Anvisningen viste to 9.9 og det dårlige skuddet ble 9.1.. resten ble tiere. Helt greit, var litt lav på stående så det var litt synd. Etter at jeg var ferdig med min skyting fikk jeg vite at det var blitt store omveltninger i lagoppstillingen. I utgangspunktet hadde jeg fått beskjed om at det var Marianne Berger, Eline Skovli Utne, Jan Andre Rundhovde og meg som skulle være med på Østfold-laget. Disse skytterne er veldig dyktige, så jeg følte at jeg måtte prestere. Men da jeg var ferdig med min skyting fant jeg ut at ingen av disse skulle delta! Hadde jeg visst dette på forhånd hadde jeg nok slappet mer av, så det er synd at det ble sånn. Men det er jo ikke så mye annet å forvente når det i utgangspunktet har vært veldig dårlig organisering av laget og beskjed fra samlaget.. veldig lite seriøst igrunn - skjerpings!


Lagskyting: 5 skudd stående på 2 minutter + 5 skudd kne på 2 minutter

Mellom lagskytingen og min egen finaleskyting var det en del timer. Defor tok jeg den avgjørelsen å dra tilbake til leiligheten for å sove litt og slappe av. Spennnigen i kroppen var ekstremt høy, og hadde vært det siden lørdag. Jeg var så anspent at jeg måtte finne en løsning. Derfor bestemte jeg meg for å virkelig jobbe med å snakke opp selvtilliten og godfølelsen min. Det vil si jeg sa til meg sjøl om og om igjen at "jeg er best - jeg er dritgod" - smilte - smådanset. Jeg skulle kjøre positiv overkill på kroppen for å rett og slett bytte ut den vonde følelsen med en god og positiv følelse. Tror jeg brukte nesten 45 min på å skifte fra en negativ til positiv følelse i kroppen. Og JA, det går virkelig an å snakke seg "glad"! Det var som natt og dag! Ca 1415 var jeg tilbake på banen igjen, og der forsatte jeg å jobbe med godfølelsen - gav meg ikke! Så når det da endelig var klart for "kongelaget", var jeg faktisk relativt rolig og hadde en "dette skal bli gøy-følelse" i kroppen.

Startet finaleskytingen med fem skudd kne i serie på to minutter. Innskytingen min var grei, så jeg hadde fokus på avtrekk. Anvisningen var skuffende - to niere snek sek inn og 48 poeng. Og så gjenstod fremdeles de fem enkle ståendeskudda. Nå var det bare å jobbe videre. Nullstillingen er og blir viktig og det var veldig tydelig i dag. Jeg jobbet bra, var avspent og tok gode avtrekk, men jeg brukte 4 skudd på å finne nullstillingen.. alle nierne jeg fikk lå pent og pyntelig til venstre..vet ikke helt hvorfor det skjer fordi jeg var avspent - men er som sagt så er jeg ganske så overbevist om at det har med nullstillingen å gjøre! Og da er det bare å trene mer på det - mye ut og inn av stilling.

Følelsen jeg sitter igjen med er vel "lettelse".. Det har vært en slitsom men bra helg, og jeg har mye å være fornøyd med. Spesielt det at jeg klarte så bra å snakket meg selv positiv, og at jeg jobbet bra med avspenning og avtrekk. Det ble jo ingen skudd dårligere enn nier!! Jeg har jo tross alt heller aldri skutt en slik finale før, så jeg har jo ikke så mye å sammenligne med. I tillegg er det veldig lenge siden sist jeg skjøt en stor mesterskapsfinale med et godt utgangspunkt, så det må jeg "bli vant til" igjen. Nå er jeg uansett en erfaring rikere og bitene faller mer og mer på plass for hver gang jeg skyter. Jeg vet at jeg har mer å gå på, og at jeg med tid og erfaring vil kunne nå de måla jeg setter meg!


Før vi vendte nesen hjem fikk jeg denne snedige hurtigladeren fra Engbo som en tidlig julegave av pappa! Har tittet på den en stund, så det var en veldig trivelig "trøstepremie" å få! Tusen takk!

26. november 2010 - Viken II

Hu og hei for en dag. Men det gikk bra til slutt!

Det har ikke vært en veldig "behagelig" dag. Tankene har svirret rundt - fra positive tanker til negative.. Klokka gikk seint på hjemmekontoret.. men til slutt var tiden inne for å ta noen klikk med skytesimulatoren. Jeg var i utgangspunktet veldig positiv til det, og tenkte at det ville roe meg ned og gi meg fokus før skytingen. Det hele endte vel litt omvendt. Jeg merket at jeg var veldig anspent, og klarte ikke å slappe av. Puls i børsa og "tulleskudd" som ledet til mer frustrasjon og negative tanker.. Så var tiden klar for å dra opp til banen..

På vei opp til banen i bilen ble det nok - all frustrasjon måtte ut og det gjorde den! Jeg hadde jo så lyst til å endelig få det til i et mesterskap nå som det har gått ganske så bra i det siste. Men det var på en måte litt med vilje og - jeg synes det var viktig at det kom før jeg gikk og skulle skyte - istedetfor etterpå..

Jeg var derfor ved litt bedre mot da jeg gikk inn på banen. Også det at jeg har skutt der en på den banen før tok jeg til meg som en positiv ting. Prøvde å tenke litt "trening" istedetfor VIKEN II!

Jeg visste at jeg måtte være supernøye med nullpunktet for å ikke få skjeve serier. Jeg skjøt tre prøveskudd stående, men rakk kun to relativt høye skudd på kne før tiden var ute. Ut i fra det skrudde jeg ingenting, men valgte heller å justere nullpunktet bedre. Derfor var det gøy å se at første 5-skudd på kne var ganske så sentrert - 50 poeng. Bare det er et bevis på at nullpunkt er alfa omega i denne sporten. På stående var jeg litt anspent fortsatt, men kjente at godfølelsen lå der og brukte den for det den var verdt. Jeg så på nullpunktet at jeg kanskje var en anelse til venstre, men synes at tendensen allikevel var i midten. Jobbet med avspenning og gode avtrekk. Anvisningen viste en fin samling - men til venstre.. 47 poeng, men det var greit nok synes jeg.

På kne var jeg igjen nøye med nullpunkt - litt klok av skade, men slet litt med at jeg muligens var en tanke høy i skiva - men bare bittelitt.. Igjen fikk jeg anvist 50 poeng, og den var litt høy.. hmmm. Da var det å ta med seg det videre på stående - nullpunktet MÅ være 110% korrekt! Spenningen i kroppen var nå enda høyere, men jobbet med å "overse" det og heller ha veldig fokus på arbeidsoppgavene mine og den gode følelsen. Følte jeg fortsatt kanskje var en tanke til venstre når jeg trakk av, men jobbet bra.

Så var det de siste fem kneskudda. Min filosofi har på de siste 5-6 stevnene vært å "i hvert fall gjøre det bra på de siste 5 skudda, om ikke annet har gått veien.". Og det var det også nå. Jeg skulle finne nullpunktet.. følte jeg hadde gjort det, men merket gjennom serien at jeg kanskje var litt lav. Uansett, da siste skuddet var ute av løpet følte jeg at jeg ikke kunne gjort en særlig bedre gjennomføring av 10-skudden.

Anvisningen: Jeg var mest spent på ståendeserien, og når jeg begynte med en nier var tanken "huff".. men så kom det kun tiere etter det - 49 poeng på ståendeserien! DA ble det spennende på kne..en tier - da var nesten tårene på vei..en nier, nei - en tier - en tier..og så en nier igjen..litt bajs ja, men allikevel 244 poeng! Det ble ingen direkte tåreperse-poengsum i positiv forstand, men jeg er definitivt veeeeldig fornøyd - tross alt - de nierne kunne kommet på stående, eller i en annen kneserie - så dette var bra!

Letta og glad er jeg nå. Endelig har jeg fått det til i et mesterskap igjen! Og nå blir det finale på meg på søndag - uansett hvordan det går med andre skyttere imorra, siden det kun er tre jenter igjen. Så det er en stor bonus! Jeg har ikke skutt en slik finale før, som det skal skytes til søndag - 5 skudd kne i serie + 5 enkle ståendeskudd. Det skal definitivt bli spennende, men uansett hvordan det går tar jeg det med som en erfaring. Det viktigste for meg denne helgen var uansett å mestre på den innledende skytingen - og det gjorde jeg! HURRA!


244 poeng, med veldig fine samlinger!

25. november 2010 - Hjemmetrening

I kveld tok jeg fram skytesimulatoren igjen. Har merket at avtrekket har blitt rufsete av all den kal.22-skytinga. Avtrekk på kne og stående stod på planen. Begynte på kne, og ganske så riktig var ikke avtrekket mitt godt nok. Slet en del på de 30 første klikka, men etterhvert begynte det virkelig å løsne. Og akkurat sånn var det sist gang med Scatt´en også - slet på førsten, men fikk etterhvert skikkelig taket på det! Det samme gjaldt egentlig stående også. Måtte "varme opp" og finne frem til akkurat sånn som det skulle være, og så gikk det veldig bra.

Nok en gang må jeg bare gi med ende over for skytesimulatoren - at jeg til slutt skulle få så mye ut av den hadde jeg aldri trodd! For et redskap! Tror ikke heller jeg hadde funnet ut av at det er avtrekket som har vært roten til det meste hvis det ikke hadde vært for den.. Jeg er ikke manisk opptatt av å lese av verdier osv - men jeg kjenner virkelig at det veldig nyttig med en slik økt i uka. For å holde orden på avtrekket og dermed beholde den trygge følelsen i kroppen.

I morgen skal jeg skyte Viken II, og hvis jeg får muligheten så skal jeg prøve å få inn en liten Scatt-økt før jeg drar oppover. Det har jeg aldri prøvd før, men tror det kan være en lur ting å prøve. Ellers skal jeg tenke på arbeidsoppgavene mine og tenke positivt!

22. november 2010 - Trening

Hepp!

Da ble det en tur opp til Oslo Østres 15-meterbane for å ta noen treningsskudd. Til fredag skal jeg skyte Viken II på samme bane, så det er greit å få en viss følelse for banen. Det ble vel rundt 70 skudd, med fokus på spesielt avtrekk på kne. På stående gjelder det bare å holde det gående med den stillingen og arbeidsoppgavene som jeg har. Jo mer jeg gjør det, jo mer selvtillit får jeg. Fokuset gikk litt opp og ned i løpet av økten, men kanskje ikke så rart etter helgens gode skyting og en full dag på jobb.

Mot slutten av økten bestemte jeg meg for å ta en 25-skudds gjennomføring. Jeg kjente at jeg begynte å bli sliten, men tenkte det var smart og prøve å ta ut siste rest. Men det var da det plutselig begynte å bli merkelig. En åtter kom, og så en sjuer og så en sjuer til rett over?? Hva i alle dager? Satte meg ned for å se om det var det samme der - og ja da, nå satt skudd etter skudd i sjuern! Sjekket siktet og "skiva" oppå siktet for å se om jeg hadde komme nær den - men neida - spurte folk, men også de var usikre. Ble etterhvert tipset om å sjekke trykkverdien på skudda - ikke at jeg vet hvor den står. Men fikk skyte et skudd i naboskiva for å teste. Det ble heldigvis IKKE en sjuer - samtidig som jeg også fikk bekreftet at verdiene var helt tullete på skudda mine. Ergo - det var ikke noe galt med hverken meg, børsa eller skudda - men skiva. Blinken var utskutt, og derfor klarer ikke elektronikken å lese av skudda mine lenger. Jeg skjøt vel for mange tiere da.. hehe ;o)

Nå blir det uansett Scatt-trening til onsdag for å finpusse avtrekket - det skal bli gøy!

20. november 2010 - Stevne i Rakkestad og Sarpsborg

Hipp hurra! Ny pers i dag! :oD

Mitt første stevne for dagen var i Rakkestad. Jeg hadde bestemt meg på forhånd å rett og slett være mer positiv i tankene og ikke være så spent og nervøs som jeg pleier. Jeg hadde tross alt en god følelse på torsdag, og det hjalp masse.

Det var ikke så mye annerledes enn det jeg gjorde i dag. Jeg vet og må være supernøye med nullstillingen på kne - for hvis ikke så kan jeg fort miste poeng på skjeve serier. Noe som i seg selv er veldig unødvendig. Første serie kom det en nier på første skuddet fordi jeg var litt skjev. Men fortsatte å hadde fokus på nullstilling, puste tre ganger, avspenning og gode avtrekk. Og selvfølgelig forsatte jeg med å "snakke" positivt til meg selv i hodet for å holde borte den verste nervøsiteten. På stående ble det faktisk 50 med tre innertiere, og deretter 50 med fire innertiere på kne. 149 på 15-skudden! Det er ny pers det.. Vanligvis ville jeg fått en helt umenneskelig puls og rykninger i kroppen. Men jeg var fast bestemt på å forsette med "godsnakkingen" og arbeidsoppgavene. Klart, det dunka fælt under jakka, og jeg jobba så som jeg kunne. Det samme gjaldt kne - jeg hadde i hvert fall ikke lyst til å miste noe der. Anvisningen viste ikke helt uventet tre niere på stående - men da siste skudd var vist var det kun det jeg hadde tapt. Ergo 246 poeng og NY PERS! Veldig gøy!! Jeg har jo følt at jeg har hatt det i meg, og da er det innmari digg og endelig få bevist det. Og jeg føler jeg har fortsatt mer på lager!


246 og en delt 3. plass! Wuhu!

Men dagen var ikke over enda, og turen gikk videre til Sarpsborg. Jeg var litt skjelven på henda etter å ha skutt ny pers, så jeg stresset ikke med å "kaste meg på" en ledig plass. Man blir jo litt utlada etter en sånn skyting, så fokuset lå bare på det positive som hadde skjedd og at det nå uansett fikk gå som det går. Arbeidsoppgavene var akkurat de samme.

Første kneskyting var helt grei, men merket at jeg slet litt mer med å få til et godt avtrekk. Men jeg jobbet allikevel på. Det ble en nier også denne gang, men gav jo selvfølgelig ikke opp av den grunnen. Man vet aldri hva som skjer til slutt. På stående hadde jeg en enda bedre stilling enn i Rakkestad og var rolig. Men da jeg på det andre eller tredje skuddet fikk en forskiling med en tommhylse, så et skudd spratt avgårde - ble det litt lurvings. Aldri noen god ide med "hode-skulder-kne og tå-ned å hente skudd" når man er midt i en ståendeserie. Klarte allikevel å hale i land en ok 48-serie.

På kne ble det nok en gang 49 - fram med skytesimulatoren og trene avtrekk! Utgangspunktet før 10-skudden var da 146. Var derfor relativt avspent og fin i kroppen, hadde en god ståendestilling, så det var bare å få til timinigen på skudda. Også på kne tenke jeg at jeg i hvert fall ikke skulle miste noe mer - og måtte derfor være ekstremt flink med nullpunkt og avtrekk! Alt i alt var jeg veldig fornøyd med jobben jeg hadde gjort på 10-skudden, og tenkte at jeg uansett ikke kunne gjort det noe bedre så summen fikk bli det den ble. Og det ble 100! 246 poeng nok en gang! Litt "uvirkelig" nesten, men veldig godt for kropp og sjel. Positivet og mental trening viser seg å være nøkkelen videre for min del. Det viste det seg denne helgen, for nå begynner det virkelig å ligne på noe. Litt opp og ned må man regne med, men jeg skal ikke la meg stresse på samme måte som før lenger. Nå er det bare å jobbe på videre - dette er gøy! Hurra hurra hurra!


246 og en delt 5. plass.

BøLgEn for 2 x 246!

18. november 2010 - Stevne i Aas

Etter litt feilkjøring og dårlig beregning av tid fra min side kom vi fram til Årjungen rostadion. Jeg skulle egentlig skyte klokka 21, men heldigvis var det plass i laget etter kl 21.30..

Denne gangen var det Hans Jørgen som var med meg, og det synes jeg var veldig trivelig! Jeg var litt spent før jeg skulle skyte, men mindre enn vanlig. Jeg hadde bestemt meg for å tenkte positivt uansett.

Tok - as usual - 3 prøveskudd på stående, før jeg avsluttet på kne. Var ikke 110% innskutt - lå litt høyt, så jeg tok ett halvt knepp ned. Gjennomføringen av første kneserien føltes god, men anvisningen var ikke hyggelig! Samling til venstre med hele fire niere - å, nei nå blir det under 240 igjen, tenkte jeg.. og så jeg som skulle være positiv. Jeeesøs for en dårlig start. Skjønner ikke helt hvorfor jeg plutselig lå så mye til venstre heller - kanskje det var nullstillingen som ikke stemte helt. Uansett bestemte jeg meg for å ikke skru noe, siden jeg hadde ligget i "midten" på prøveskudda. Jeg slet en del med at jeg ble bombadert med tommhylser fra sidemannen på venstre - han var virkelig ekstrem - både på stående og kne. Selv er jeg veldig bevisst på hvor jeg "sender" tommhylsene mine, og tar hensyn til personen ved siden av. Noen sier at man skal "tåle slikt", og ja til en viss grad, men det er lov å vise litt skyteetikette på standplass når vi står så tett som vi gjør. Det er tross alt ikke så vanskelig å få til - bare å ta sluttstykket litt roligere tilbake.. Anyways (en liten digresjon der) - jeg jobbet bra på stående. Hadde faste arbeidsoppgaver: pusting x 3, avspent, avslappet avtrekk og god timing. Jeg var ikke så "redd for blinken". Kjente en utdrager på siste skuddet. Og jaggu hadde jeg rett - 49 poeng med en nier på siste. Veldig fornøyd, og jeg øynet håp igjen!

På kne var jeg veldig nøye med nullpunktet, og jeg "turte" derfor ikke å skru til høyre i tilfelle jeg skulle være tilbake i midten. Jeg lå tross alt i midten på ståendeserien. Avtrekkene kunne sikkert vært litt "raskere" gjennomført, men jeg følte jeg hadde kontroll. Anvisningen viste en tett og fin samling, men fortsatt litt til venstre..hmm - og det ble en 9.9 pga det..

Så var det siste ståendeserien. Hadde nok en gang fokus på de samme arbeidsoppgavene - samtidig som jeg passet på å ikke skyte rett etter sidemannen, så jeg slapp å bli påvirka av tomhylsene som fløy min vei. Kjente at jeg dro ut skudd nr 4 - ellers føltes det greit. På kne var jeg nok en gang supernøye med nullpunktet og avtrekk, i tillegg til at jeg dristet meg til å skru et halvt knepp til høyre..

Anvisningen var spennende.. det kom en nier på det fjerde ståendeskuddet som jeg kjente.. men jeg holdt ellers hele veien inn! Veldig gøy - 99 på 10-skudden og tilsammen 243 poeng. Snakk om å hente seg inn etter en dårlig start!

Det var så godt å endelig få til to gode ståendeserier! Jeg hadde også veldig flotte samlinger på kne. Dette går veien tror jeg. Litt opp og ned må man regne med, men i dag følte jeg at mye er i ferd med å falle på plass. Jeg fikk svar på en del ting jeg har lurt på siden sist helg hvor alt knøt seg på stående og seriene flytta seg på kne.



Så i kveld var det rett og slett veldig gøy - hurra!

17. november 2010 - Hjemmetrening

Mitt hittils korteste blogginnlegg:

I kveld ble det hjemmetrening med Scatten. Fokus var avspenning og avtrekk.
Begynte på kne, så at jeg hadde rufsete avtrekk på førsten og jobbet det bort. Da ble det tier på tier hele veien - selvsikkert, "enkelt" og gøy!

Stående har jeg skutt litt lurvete i det siste. Så nå var det tilbake til det "gamle" avtrekket - som fungerte meeeget bra. Flyttet også venstre albue mer til venstre på hoften og det ble roligere. Veldig nøyd!

Spennende å se hvordan det går i morra på Aas-stevnet..

14. november 2010 - Stevne i Halden og Degernes

Nok en gang sitter jeg her på toget hjem til Oslo igjen. Nå er jeg rett og slett sliten. Det har vært en lang helg, og i dag var det to stevner.

Halden var første stopp. Spenningen i kroppen var stor, og jeg lurte på hvordan jeg skulle takle det på stående. På kne gikk det faktisk ganske bra på tross av masse puls i børsa og den midlertidige knestillingen. Jeg hadde fokus på avspenning og godt avtrekk - thats it - og mistet ingen poeng på de tre kneseriene. Bra jobba!

På stående synes jeg at jeg blir stivere og stivere for hvert skudd. Jeg klarer fortsatt ikke å kombinere mye press på avtrekkeren med avspenning i resten av kroppen. Timingen er fraværende og det blir som det ser ut i siktet - 47 poeng på første stående og håpløse 46 poeng på siste. Før 10-skudden hadde jeg 147 som utgangspunkt og blodpumpa slo helt sinnsykt. Puls, puls, puls og anspenthet hele veien! Spesielt høyrebeinet slo seg som vanlig skikkelig vrangt! Skytterbuksa (jeg vil ha den nye skytterdressen min NÅ!!!!) går inn i "knehasen" og skaper anspente rykninger - bajs. Men på tross av dette var jeg greit fornøyd meg gjennomføringen - jeg jobbet på - og det ble til slutt 243 poeng.


En liten sprekk på 10-skudden stående, men fornøyd. Det ble til slutt en 5. plass.

Jeg var litt sliten sliten før jeg gikk på banen i Halden, men på hjemmebanen i Degernes tok hodet kvelden også. Prøvde å ha fokus og ro for jeg ville så gjerne. Men det funket ikke. Jeg fikk til og med en åtter på første stående! Med 145 som utgangspunkt før 10-skudden så var jeg ikke like nærvøs som jeg pleier. Jeg var litt mer rolig, og tenkte at det ville gå bra lell. Det var ikke spesielt artig å få anvist - en "samling over blinken - og 94 poeng på 10-skudden!! Skikkelig rævva greier. Eller summen var rævva - ikke selve gjennomføringen. Men allikevel var det skuffende å se det stå 239 på skjermen.. hva om hvis atte jeg hadde hatt et par finknepp ned.. hadde jeg hatt den hatten jeg hadde hatt så hadde jeg hatt en hatt liksom.. hjelper ikke å dvele ved dette men det søren ikke lett å svelge det raskt! "Det går bra - du døde ikke".. Ja, jeg lever, men en del av meg dør litt hver gang det går sånn..


"cause shes so hiiiiiigh - high above.. the bullseye?" Kjipern den siste 10-skudden, men skutt er skutt og ikke skrudd er ikke skrudd!

For en liten tid siden hadde jeg god kontroll og selvtillit på stående, men nå funker det plutselig ikke! Men jeg vet jo at det bunner i hardt press på avtrekk. Kroppen reagerer med små rykninger og problemer med å spenne godt av. Det er vel ca 2 uker siden jeg fant ut mitt avtrekksproblem og jeg har ikke hatt noe særlig trening på akkurat det - og det trenger jeg for å bli trygg og komfortabel med det. Sånn er det bare. Tiden har ikke strukket til, men håper å få til en økt på Scatten og en vanlig treningsøkt før stevne på torsdagskvelden i Ås.

Husk Maren - du gjorde en super jobb på alle kneseriene i Halden, og du jobbet deg gjennom pulsen på stående, så du må å bare forsette å trene på! OG det er en hobby - bare for gøy!

Laaang dag..

Nå har det gått i ett i hele dag, og nå er jeg endelig på vei til å legge med. Fra klokka halv åtte til fire på ettermiddagen satt jeg i påmeldingen på Degernes skytterlags 15-meterstevne. Fra fem og til halv åtte hadde jeg litt skytetrening med fire engasjerte og trivelige jenter. Jeg hadde med meg Scatten og kunne derfor se hva som kunne være "problemet" til de forskjellige skytterne. Holdeområdet var faktisk veldig bra på alle sammen - innenfor tieren. Men alle viste seg å ha avtrekksproblemer - altså, litt lurvete avtrekk. Overgangen fra skytesimulator til vanlig skyting var også merkbar. På Scatten hadde alle en ro og fokus som var beundringsverdig - men i det de var tilbake til kal .22 skudda var de også tilbake i "gamle vaner".. Derfor gav jeg de i oppgave å puste tre ganger, så inn til trykkpunkt - "tøft" avtrekk - etterholding. Og da kom samlingene. Nå gjelder det "bare" for de å terpe på dette, samtidig som det blir spennende å se videre når de nå skal begynne med åpen/valgfri trening.

Jeg avsluttet kvelden med en times egentrening. Tror jeg var litt sliten i kroppen, for den ville ikke stå rolig! Lenge siden sist jeg har skutt så lurvete på stående. Men allikevel - helt på slutten - fant jeg ut at jeg må være mer nøye med vektfordelingen over føttene fra topp til tå.. La være å bøye ryggen så mye bakover, men heller ha skuldrene over hoftene og føttene. Etter jeg gjorde det ble det 50 på stående og 50 på kne ;o)

Tar med meg det til morgendagen. Kjenner jeg er spent, men må bare jobbe på - for ingenting kommer gratis. Men det får gå som det går - det gjør det uansett!

Tanker rundt tanker..

Jeg leste en artikkel i dag hvor jeg bet meg spesielt merke i noen veldig kloke ord rundt det med metal- og teknikktrening..

"Jeg pleier å si at det tar et par måneder å lære inn en teknikk, men at det tar lenger tid å beherske teknikken i konkurranser. Noen klarer det ikke i det hele tatt selv om de trener mye, og det er her den mentale treningen kommer inn", forteller Joakim Bangstad til en lydhør gjeng.

Han går gjennom prinsippene for mental trening med avspenning, visualisering, målsetting og tro på egne ferdigheter.

"Det viktigste er kanskje at man ikke er redd for å prestere", sier han.

Artikkelen finner du HER.

Dette er så sant som det er sagt. Ofte føler jeg at jeg på en måte er redd for å prestere - på lik linje med at jeg er redd for å skyte dårlig. Det er noe jeg har vært klar over lenge, og jobbet veldig bra med det spesielt i banesesongen. Innendørs hadde derimot mest fokus på kne - og når jeg ikke kunne det lenger pga overtråkket, så ble jeg plutselig veldig obs på avtrekket mitt. Utfordringen er nå å bygge opp selvtilliten i forhold til den nye avtrekksteknikken! Det er vanskelig å kobinere hardt avtrekk med avspent kropp - men det skal jeg fikse.

Men det jeg virkelig får lyst til når jeg leste artikkelen var det å dra på samling! Jeg hører aldri at det er noe slikt på gang i f.eks Østfold. Det hadde vært veldig kult å trent en helg fra fredag til søndag med skyting i tillegg til teknisk trening og teori - sånn som de gjorde det i Mosjøen. Tenkt så gøy! Få tips, bli inspirert og møte skyttere som er like engasjert som en selv. Spesielt presskyting hadde vært sunt! For å tankle stess under konkurranser er det gull verdt å ha trent på slikt på forhånd. Å prøve og feile i pressa situasjoner uten at det teller hver eneste gang er nok veldig sunt for selvtilliten. Det er sånn man kan utvikle og bygge en trygg løsning når man føler at pulsen stiger..

Så hvis det er noen som vet om noe slikt som skjer - gi beskjed!

Men nå tar jeg kvelden for i dag - i morgen blir det påmeldingstjeneste på dagen, litt veiledning av unge skyttere på ettermiddagen og bittelitt egentrening på kvelden! Så er det 15-meterstevne i Halden og på hjemmebane i Degernes.. puh!

9. november 2010 - 2. runde Akershusserien

I kveld var jeg nok en gang så heldig å få muligheten til å være med på lagskyting for Oslo Østre Miniatyrskytterlag i Akershusserien. Denne gangen skulle vi skyte på OØMSL sin nye innendørsbane på Trosterud barneskole. I utgangspunktet er den laget for luftskyting, men det er også fire NSF 15-meterskiver til nettopp lagskytinger. Synes de har det veldig trivelig og fint der - sikkert en veldig god bane å trene uforstyrret med luft.

Skal si det var godt å endelig komme inn døra - for i dag har det vært skikkelig surt og kaldt. Greide også å gå av på feil t-banestopp, men det fikk jeg rettet opp i etter 10 minutter med litt surring.. ;o)

Men over til selve skytinga - jeg fikk heldigvis plass i første laget. Hadde nok hatt mer nerver hvis måtte ha venta! Som forrige gang, så tok jeg ikke så mange prøveskudd - ca 12 tror jeg. Selv om det nå har blitt litt mer skyting enn forrige gang, så har jeg allikevel ikke trent målrettet på 45 skudd stående. Som regel holder hodet til max 20-25 skudd. Derfor ville jeg ikke bruke opp energien på prøveskudd.

Kjente at kroppen ikke var helt med i dag. Jobbet voldsomt for å få balansen og roen, men fløt ikke like godt som i går. Allikevel hadde jeg på forhånd bestemt meg for å være sta og bruke tiden hvis nødvendig - uansett. Jeg skulle også være flinkere på å ta ned børsa hvis det var for urolig.

Starten var ikke optimal - skudd nr 1 og 4 ble en nier.. kroppen var for urolig - ikke pga nerver, men den ville liksom ikke samarbeide. Men så etter litt småjusteringer av nullpunkt, spenninger i kroppen, fullt fokus og bra jobbing kom jeg inn i en god steam. Skjøt 18 tiere på rad! Skudd 23 ble en nier, og da var det virkelig tid for pause! Klarte og holde koken til og med skudd 28, og så kom 9.9 - 9.8 og 9.9! Bajs.. Kroppen begynte virkelig å si ifra. Minner meg om det jeg slet litt med foran 15m NM - at jeg får ufrivillige rykninger bakpå knehasen. Må være noe jeg spenner der som gjør at det blir mer og mer "slitent" over tid. Så holdt jeg det gående i 6 skudd til - så en nier - 3 skudd - så en nier - og 3 skudd - ferdig! Jeg måtte virkelig ned i kjelleren for å hente ut den siste roen og fokuset jeg hadde. Sluttsummen ble 442, med 22 innertreff - ny pers med 4 poeng faktisk, så det burde jeg si meg fornøyd med! Jeg klarte jo faktisk også, med litt nød og neppe å holde meg unna 8´ern ;o) Vet at jeg har mer på lager hvis jeg begynner å skyte enda flere skudd stående oftere. Avtrekk må terpes enda mer, for til tider ble jeg for "svak" og nølende på avtrekket noe som gav meg nesten alle nierne.

Alt i alt er jeg uansett fornøyd med gjennomføringen og at jeg var så sta og utholden som jeg var!


Lappen må man ha - 442 poeng

Selve lagskytingen gikk slik (hentet fra Oslo Østre Miniatyrskytterlag sine sider):

2. Runde Akershusserien, 1. divisjon
1. Laget vårt i den andre runden av Akershusserien ble de samme fire damene som i første runden. Og de forbedret seg med 4 poeng, til 1786 poeng. Samtlige på vårt lag skøyt bedre enn Skarpskytten sine skyttere. Med dette resultatet var de hele 42 poeng foran Skarpskytten. En småsyk Marianne Berger skøyt kveldens beste serie med 450 poeng! Christine Landrø Lind skøyt svært godt med 448 etter en åpning på 300 poeng.

Oslo Østre MSL: Marianne Berger 450 Christine Landrø Lind 448 Charlotte Taanevig 446 Maren-Kristine Heier 442 Sum: 1786

Skarpskytten: Kai Magne Mauseth 440 Katrine Høybakk 440 Karl Johan Olsen 432 Eirik Reksten 432 Sum: 1744

Artig med vindu hvor man titter inn på skytterne..

8. november 2010 - Trening hos Oslo Østre

I dag tok jeg kvelden opp til Oslo Østre for å få en treningsøkt. Tidligere på dagen fikk jeg melding ang om jeg kan stille opp på lagskyting imorra i Akershusserien igjen - og selvfølgelig svarte jeg JA til det. Alltid utfordrende og morro med 45 skudd stående ;o)

Derfor hadde jeg på forhånd bestemt meg for at kveldens 15-meterøkt ikke skulle bli så seint. Tja, oppladningen til treningen kunne vært meget bedre.. Havnet på den værste "melkeruta" med 31 bussen! Tok over en time å komme meg fra Fornebu til Årvoll.. Det er i hvert fall siste gangen jeg tar den bussen - heretter er det KUN expressbussen som gjelder..

Uansett ble ikke mer enn 60 skudd ikveld, men fikk til gjengjeld pratet med hyggelige folk og jobbet med avtrekk, avspenning og balansen ;o) Første delen av økten var definitivt den beste - jobbet bra og hadde på det meste 12 tiere på rad. Etter en pause forsvant nok litt av fokuset mitt, men allikevel kan jeg si at jeg lærte en del - måtte virkelig stå på for å få til bra skudd. Testet ut mantraet "rund blink", og det skjerpet meg en del. I morgen tror jeg det blir to viktige ord for at jeg skal holde fokuset på 45 skudd stående - kombinert med avspenning og det å være tøff på avtrekket!


167 på 17 skudd - hadde faktisk 12 tiere på rad. Måtte en 9.1 til for at jeg skulle ta hintet og ta en pause.. ;o)

6. november 2010 - Fredrikstad og Råde

Så var dagen her: sesongens to første innendørsstevner skulle skytes. Var veldig spent på hvordan det hele ville gå - og spesielt på stående siden det er det jeg har hatt mest fokus på nå. Det skal ikke så mye puls til før det blir noen niere, for å si det sånn. Men unasett var det godt å endelig komme igang.

Startet med 3 prøveskudd på stående for å få følelsen i kroppen - avsluttet på kne. Jeg har for øyeblikket fortsatt en midlertidig knestilling pga at jeg tråkket over for 3 uker siden. Det er ikke like vondt, men jeg kan fortsatt ikke ha hele vekten på ankelen - derfor har jeg istedet pølla under leggen. Sitter ikke optimalt, men greit. Uansett viser det seg at stillingen antakelig ikke har hatt skylden for all den rare kneskytingen jeg har drevet med de siste månedene, men heller avtrekket. Nå har jeg fullt fokus på å ha mye press på avtrekket (så skuddet nesten går av) - noe som gjør at det har blitt mye enklere for meg å trekke av relativt raskt og på god timing. Første kneserien ble faktisk 49 ;o)

På stående kjente jeg pulsen altfor godt i børsa. Situasjonen var litt uvant og jeg ville så gjerne få det til. Jeg ble nok litt for anspent i kroppen og utålmodig, noe som resulterte i en lurvete 47-serie. Videre på kne følte jeg det gikk bra - og det ble en flott samling, men desverre var den litt skjev - 48 poeng.

På 10-skudden var spenningen litt mindre, men pulsen var fortsatt tydelig tilstede. Kjente at jeg jobbet bedre på stående, men lurte allikevel litt.. på kne var det litt lurvete, men greit nok. Anvisningen viste 49 på stående, og 48 på kne - tilsammen 241. Unødvendig mye tap på kne - 5 poeng - men ikke helt uventet. Alt i alt var det en grei start, og bet meg merke i hva som kunne gjøres bedre på neste stevne.


Fredrikstad - 241 (18. plass kl. 3-5)

I Råde var det fullt opp i alle lag, men var så heldig å få byttet til meg en plass i neste lag med en annen skytter! Og det var helt supert siden jeg da var garantert å rekke neste toget inn til Oslo.

Skive 8 er ikke en veldig god skive hos Råde - det er trangt og man må sikte på skrå mot venstre. Så jeg var glad jeg slapp å ligge å skyte! Ellers gjorde jeg som jeg pleier - 3 prøveskudd på stående og resten på kne. Kjente at jeg nå hadde litt mer kontroll på kne, og fokuserte på avtrekk - det ble 50 poeng ;o) På stående var det igjen litt lurvete, men det føltes allikevel mer kontrollert. Desverre var jeg litt skjev, så det ble bare 47 poeng.. På de neste 5 kneskudda kjente jeg at jeg hadde litt mer puls, og litt mindre kontroll - det resulterte i 49 poeng - greit nok.

Med 146 poeng som utgangspunkt før 10-skudden, så var spenningsnivået i kroppen som da jeg begynte - rundt 6-7 på skalalen. På stående føltes det ikke så veldig mye annerledes enn på første serie. Men kanskje litt mer avspent. På kne hadde jeg bare som mål å kontrollere inn det hele - noe jeg gjorde relativt bra. Så ingen tydelige utragere i hvert fall. Anvisningen var veldig gledelig må jeg si - 49 på stående og 50 på kne = 99 poeng! Veldig fornøyd! Og ikke minst - det ble 245 tilsammen! Nå begynner vi å snakke ;o)


Råde - 245 (6. plass kl. 3-5)

Det var veldig deilig at ting stemte ganske så bra i dag - og selv på kne! Jeg har jo skutt ganske jevnt bra på stående under trening, men det er jo ekstra gøy å få det til når jeg kjenner pulsen banker godt og jeg må jobbe på. Mye positivt og ta med seg videre, og jeg vet godt hva jeg skal fortsette å jobbe med.. avtrekk, avspenning og balanse!


Velig koslig solnedgang sett fra vinduet på toget hjem til Oslo..

5. november 2010 - Trening

I kveld fikk jeg mulighet til å trene på 15-meteren i Bøndernes Hus. Søskenbarnet mitt Eileen, tok også turen - koslig å få litt selskap! Kveldens fokus var avtrekk og kneskyting. Det var veldig greit å få testet ut knestillingen, for å se om den kunne fungere sånn tåli. Med pølla under leggen begynte det litt rufsete, men mest fordi det var en stund siden jeg hadde skutt med kuler og krutt på kne. Men etterhvert og med fokus på avtrekk gikk det bedre og bedre.

På stående trenger jeg alltid 3-5 "prøveskudd" for å komme igang ordentlig. Etter det jobbet jeg med (du gjettet det kanskje allerede) avtrekket. Det som er litt vrient er å kombinere det "harde presset" på avrtekket med en ellers avspent kropp. Her trengs det trening - og det er ikke meg i mot. Morro og motiverende å ha noe konkret å trene på. Jeg ser også at det kan nå kan være lurt å spisse det mentale også med et blink+avtrekksrelatert ord - en såkalt trigger - for å få mer kontroll i "stressa" situasjoner. Fra før har jeg kun trent å få den selvsikre følelsen i kroppen, men den fungerer ikke like godt med det nye avtrekket. Ellers kan jeg nevne at det ble mange 49-serier og bar en 50-serie. Det er konsentrasjonen som svikter litt, så her må det nok mengdetrening til.

Det ble 75 skudd under kveldens trening - mye bra, men mer trening må selvfølgelig til. Og det skal bli gøy! Og ikke minst, blir det spennende å se hvordan det går imorra - mine første to 15-meterstevner for sesongen, med en midlertidig knestilling!

3. november 2010 - Kjære min Scatt

Ja, da ble det tid for litt trening med skytesimulatoren min i kveld igjen. Etter mandagens økt var jeg ganske så spent på hvordan det ville gå. Denne gangen spiste jeg kun litt frokostblanding en time før økten, og det var akkurat passe. Merket med en gang at jeg hadde mye mindre puls, og klarte mye raskere å få fokus. Avtrekket var også denne gangen øverst på lista, og til min store begeistring fungerte det "harde presset" på avtrekkeren mye bedre! Det ble en del tiere for å si det sånn. Noen sa til meg for en stund siden at man fort kan bli sittende å "plukke tiere" på kne, men at det var vanskelig å få til på stående. Vel idag var ikke det så vanskelig på stående. Og enda vet jeg at jeg har mer å trene på for å spisse det hele. Kjempegøy igrunn!
I tillegg forbedret jeg gjennomsnittsavtrekket mitt fra 2,5 til 2,2 ;o)

Men det stoppet ikke der. Tok også 20 klikkskudd på kne for å teste den midlertidige knestillingen min. Samtidig hadde jeg også her fokus på avtrekk. Kne har jeg slitt MYE med denne sesongen, men nå tror jeg at det hele har bunnet mye i selve avtrekket mitt. Det har vært sinnsykt tungt å trekke av som regel, fordi jeg trodde at et for hardt grep gjorde at jeg dro ut skudda. Nå ser det ut som det har vært omvendt. Et fast grep, men hardt press på avtrekkeren gjør at jeg også her får bedre og sikrere avtrekk og timing! Selv med en halvveis knestilling ble det en veldig bra samling! Jeg må bare være obs på nullpunktet mitt, og gjøre akkurat det samme hver gang. (Gjennomsnittsavtrekket mitt var denne gang 2,1 - og bedre skal det definitivt bli!)

Jeg bare digger skytesimulatoren min!!

Nå blir det spennende å se på treningen til fredag i Bøndernes Hus, og de to stevnene jeg skal skyte på lørdag. Uansett blir det topp å trene med skudd i børsa igjen!

1. november 2010 - Hjemmetrening

I kveld tok jeg frem Scatten igjen. Er en stund siden sist nå på grunn av at jeg trente mye på NIH og Oslo Østre sin bane før jeg tråkket over. Men det var jo planen hele tiden å kombinere det med en økt i uka på Scatten.

Jeg startet økten med å prøve knestilling - eller rettere sagt - jeg prøvde å finne en måte å sitte på som ikke gjør vondt og som er relativt stabil og avspent. Jeg testet først ut sittende skytestilling, men det fungerte ikke. Kjente med en gang at ankelen ikke synes det var noe ålreit. Derfor satte jeg meg opp igjen og prøvde meg frem med noen justeringer. Og jaggu trur du ikke at jeg fant en løsning også! Istedetfor å ha pølla rett under ankelen - flytter jeg den halvveis frem under leggen. Dermed får jeg tyngden fra overkroppen over leggen istedetfor ankelen. Kjente da nesten ingenting til skaden i foten, og jeg kan derfor slappe mer av. En optimal stilling er det selvfølgelig ikke, men den var overraskende bra - og en løsning som jeg synes er absolutt bedre enn ingenting.

Godt fornøyd med den midlertidige kneløsningen, fortsatte jeg på stående. Jeg har fortsatt nogenlunde den samme benplasseringen - eventuelt litt bredere, samtidig som føttene er relativt parallelle. Det jeg la merke til var at jeg hadde en tendens til å spenne føttene mine, noe som igjen fører til litt tapt gulvkontakt. Men da jeg ble bevisst på det, kunne jeg også passe på at det ikke skjedde - noe som hjalp en del. Må tenke/føle "tung i føttene".. Merker at jeg har tyngdepunktet litt annerledes i foten etter at jeg tråkket over, samtidig som jeg også spenner den en del uten at jeg merker det for at jeg skal unngå å kjenne litt småstikk i området. Men som sagt, nå er jeg klar over det og kan derfor prøve å unngå den nye uvanen.

Jeg prøvde også å ha et litt rettere hode som jeg fikk et tips om forrige torsdag. Hadde jeg hatt mulighet til å stille kolbekappa lenger ned, så ville jeg fått børsa lenger opp mot kinnet samtidig som jeg fortsatt ville hatt kolbekappa godt plassert i skuldra og et rettere hode. Uansett er det greit å være obs på at jeg har hodet litt til høyre sånn at det ikke blir for mye. Man kan jo tenke på ståendestillingen i forhold til en snor med et "lodd" i enden, som da går straka veien fra hodet og gjennom kroppen. Sånn (ca) skal vekten fordeles for å få en stødig stilling.

Det kan jo virke som om jeg skal over på høyre uansett hvilken stilling jeg er i. Men til gjengjeld har jeg blitt besvisst på det og jobber med det hver gang jeg skyter.

Hovedfokuset for kvelden lå allikevel på avtrekket - og endelig vet jeg litt om hvordan jeg leser av verdien for avtrekk! Må vel legge til at kveldens trening allikevel ikke var heeelt optimal. Det hadde gått en time siden jeg hadde spist middag, men kjente veldig godt at jeg var mett! Så det vil jeg bare understreke for de som ikke tror at det å spise før man skyter ikke har no særlig å si: JO det har det så absolutt! Effekten av mat i magen = masse puls i børsa! Ferdig med den saken!

Forrige gang jeg opplevde det samme prøvde jeg å gå meg en tur for å "få has på middagen", men det hjalp ikke. Så denne gangen tok jeg det heller som en trening. Tenkte på at det var som på stevner, når pulsen stiger fordi man har lyst til å prestere.

Jeg begynte ganske så lurvete på grunn av all pulsen i børsa, men jobbet meg systematisk gjennom det hele. Spesielt det at jeg hadde fokus på avtrekk, gjorde at jeg etterhvert fikk roet ned pulsen ganske så mye.

Avtrekket mitt var et tema sist coaching-time. Som oftest føles det som om avtrekket er nærmere 10 kg enn 1,5 kg. Men når jeg nå vet mer om hvordan jeg skal lese av verdiene Scatten viser meg, så var det mye enklere for meg å se hva som fungerer avtrekksmessig for meg! Jeg har alltid trodd at man skal være litt "varsom" og rolig på avtrekkeren, men det viser seg å ikke stemme helt..

Ett godt avtrekk for meg er å gå raskt inn til trykkpunktet, og deretter fortsette å ha ganske mye press på avtrekket. Samtidig passer jeg på at jeg har avspente skuldre, hofter og bein. Det å ha mye trykk på avtrekkeren gjør at jeg lettere kan trekke av når jeg finner roen midt i blinken - og da slipper jeg også å nappe og/eller rykke ut skuddet! Det hele er jo genialt og ganske logisk! Jeg føler at det er en logisk forlengelse av "PÅ-følelsen" som jeg snakket så mye om - bortsett fra at jeg nå har mer kontroll. Det gjelder nå bare å øve enda mer på det å være avspent/rolig i kroppen samtidig som jeg har mye press på avtrekket. Jeg ser jo at det hjelper masse..

Det som er kult med å lese av verdiene, er at jeg fra trening til trening kan se om jeg har blitt bedre på avtrekk og holding. Skikkelig faktabasert med andre ord. Målet er å til slutt komme ned på et gjennomsnitt på 1.0.. der som de virkelig gode skytterne ligger på, hehe ;o)


Den beste og siste 10-skudden med 2.5 i "avtrekksgjennomsnitt"..


Kveldens beste skudd - 0,2 på avtrekket!

28. oktober 2010 - Akershusserien

Etter en tung periode med mye frustrasjon og tunge tanker kom det endelig et lyspunkt i går kveld! Da fikk jeg nemlig en sms med et spørsmål om jeg kunne stille opp på lagskyting for Oslo Østre Miniatyrskytterlag i Akershusserien.. det skulle skytes 45 skudd stående på 15m NSF skive - altså ingen skudd på kne! Må si jeg ble skikkelig glad - og selvfølgelig svarte jeg ja med en gang!

Så i dag har jeg altså fått skutt en del skudd på stående! Og ikke minst har jeg "trimma" hjernen min.. Hu og hei, nå er det en god stund siden 15m NM og siden jeg kun har tenkt DFS-skyting den siste tiden, så var dette litt uvant. Merker godt at jeg hjernen min kun er programmert til max 15-20 skudd på stående - etter det er det veldig utfordrende å holde fokuset oppe. Ellers var jeg veldig spent foran kveldens skyting. Jeg hadde et stort ønske om å skyte bedre enn jeg gjorde på 15m NM - dvs 438 poeng. Jeg skjøt gode prøveskudd, og trengte nesten ikke å justere noen ting. Derfor trykket jeg også over til tellende serien etter 10 prøveskudd. Tenkte at det var smart å ikke ende opp med å skyte mange flere skudd stående enn jeg trengte for å unngå å bli sliten.

Kjente godt at spenningen i kroppen steg i det den tellende skiven stod der tom og klar for "tiere".. Fokuset holdt i to skudd - to innertiere - så var det pjoooiiiing ut i 8´ern! Nei, nei, nei! Ere mulig - ja, det er visst det.. forsatte selvfølgelig med en 9er.. OK, nå kunne jeg forsåvidt slappe av..


Skytterne på rekke og rad - jeg står heeelt til høyre.. Ser også at jeg skakker hodet til høyre enn andre.. Fikk tips om at det kan være lurt å få det litt rettere. Men skulle da gjerne hatt mulighet til å stille kolbekappa lenger ned for å få børsa høyere opp - når skal Saueren få litt flere justeringsmuligheter?? (Foto: Ola Fosshaug/OØMSL)

Etter de to tulleskudda føltes det litt bedre. Spesielt hadde jeg en periode inni skytingen hvor alt bare rett og slett stemte! Det var skikkelig morro! Dessverre har hjernen en lei tendens til å "vandre avsted" når jeg begynner å få en del skudd etter hverandre. Har ikke trening på det. Prøvde å jobbe meg gjennom tulletenkingen, men var ikke så lett gitt. Bet meg spesielt merke i at jeg ikke var no flink til å ta ned børsa når jeg følte at det ikke ville gå. Majoriteten av gangene skjøt jeg skuddet allikevel og det endte i nieren. Tullete - men igjen, så er det noe som jeg må trene på. Når jeg skyter DFS har jeg som regel litt dårligere tid, skudda må ut, så det var nok det som satt igjen i kroppen.

Uansett hadde jeg som sagt mange veldig gode skudd, og alt føltes veldig naturlig og bra. Mye er rutine nå, og det er godt. Noe jeg kan tenke litt akrivt på er allikevel ha slappe av i føttene for å stå enda bedre og sikrere.

Jeg tror uansett at hvis jeg hadde hatt litt mer trening på 45+++ skudd på stående før denne skytingen så ville det gått mye bedre. Eller, i hvert fall - jeg ville definitivt klart å luke bort halvparten av disse tulleskudda i kveld. Men det er ikke så greit når det har gått to uker siden jeg sist skjøt. Ankelen er fortsatt ikke bra..

Alt i alt så er jeg litt skuffa for at jeg ikke klarte å slå NM-summen, men samtidig skjøt jeg mange sinnsykt gode skudd - og det på rad! Så selv om ikke summen stod helt i stil med summen så går det heeelt fint i kveld. Bare veldig glad for å være i gang igjen - og jeg vil skyte mere - mere - mere!!


Skiva etter 45 skudd stående.


En helhetlig oversikt over alle skudda - 1: 10 prøveskudd, 2: 45 tellende skudd.


Meg (438 poeng), Christine Lind (447 poeng), Marianne Berger (450 poeng!)og Charlotte Taanevig (447 poeng). (Foto: Ola Fosshaug/OØMSL)

Og på tross av at min poengsum ikke stod helt i stil med de andre på laget så slo vi "Nordstrand 1" med 27 poeng og gikk videre i Akershusserien! Herfra sender jeg staffettpinnen tilbake til han eller hun som jeg var "stand-in" for i kveld og ønsker laget lykke til videre i serien. Men hvis det skulle være nød igjen, så stiller jeg gjerne opp (antakeligvis mye mer trent enn i kveld ;o)

26. oktober 2010 - hmmm..

Detta var skikkelig skuffende greier. Er vel ca 2 uker siden sist jeg trente, og i kveld skulle jeg prøve og se om jeg kanskje kunne få til å sitte i knestilling på den overtråkka foten. MEN NEIDA - det kunne jeg bare glemme. Føltes som om noen nesten stakk en kniv inn rett foran "ankelknokkelen" som stikker ut da jeg satte all vekten på den. Det er ikke spesielt morro - det kan jeg understreke! Akkurat der og da var det litt som et sjokk.. hva skjer videre? Hvor lang tid vil det ta før jeg faktisk kan sitte ordentlig igjen? Hvor mange stevner vil det gå ut over? Vil jeg bli ordentlig bra igjen? Mange spørsmål..

Ble og er oppriktig lei meg og trist. Det er jo ikke sånn oppkjøringen til innendørssesongen skulle være..

Trengte å få skuffelsen litt ut, og tenke på hva jeg evnt kan gjøre for å få til en slags knestilling. Det som gikk ok var å spenne oversiden av foten slik at den ikke presses mot pølla av vekten fra overkroppen. Men i det den toucher litt, så kommer stikkinga for fullt. I alle fall så er det en slags nødløsning hvis jeg fortsatt sliter til neste uke. Men som min samboer sier; gjør det vondt så er det en grunn til det, og en advarsel for at man ikke burde gjøre akkurat det man gjør. Jeg er ingen pingle og jeg tåler fint smerte, men dette her var ikke bra.

Sist gang jeg hadde nesten like mye frustrasjon som nå var noen dager før og under LS i 1999. Da jeg til slutt fikk påvist kyssesyken, og det ble en god perdiode hvor jeg ikke kunne skyte. Spesielt det å ufrivillig gå glipp av et LS var helt forferdelig. Og det er nesten like ille nå - å gå glipp av oppladningen til innendørssesongen som jeg har sett frem til så lenge! Og i tillegg ikke vite når jeg vil bli bra igjen.

Nei, nå ble det mye negativt her, men må vel bare få det ut. Jeg vil uansett legge en plan her og nå: forsette å trene stående og i tillegg trene balansen for å styrke musklene i ankelen! Så vil det ordne seg til slutt - det SKAL ordne seg til slutt!!

Ting tar tid..

"Ting tar tid" har vært mitt lille motto det siste året når det kommer til skytinga. Nå ser det visst ut som om det må bli mitt nye motto angående ankelen min også! Tråkket over for nesten 1,5 uke siden, og det er fortsatt ikke så mye bedre. Nå har hevelsen gått fra høyresiden (høyre fot) og fram. Så det å skulle sitte på foten med pølla under er fortsatt ganske så uaktuelt. Har begynt å gå med støttebånd på heltid, så får vi se om hevelsen kan begynne å gå ned snart! Er så typisk min uflaks - det var liksom denne høsten jeg skulle legge ned masse arbeid i knestillingen og ikke minst skulle jeg "skyte inn" dressen. Dressen har jeg imidlertid ikke hørt noe om enda.. frustrerende ja..

Nei, snakker om dårlig oppladning! Nå synes jeg det er nok av all denne uflaksen!

I kveld skal jeg i hvert fall prøve å se om jeg kan få trent litt stående med Scatt´en. Bedre enn ingenting i hvert fall. Så får jeg bare krysse fingra for at jeg kan delta på 15-meterstevnet i Svinndal til lørdag og at dressen passer når jeg endelig får den en eller annen gang!

16. oktober 2010 - Litt "coaching" i DSL

I dag ble litt annerledes enn det jeg først hadde tenkt. Hadde jo planlagt å trene et par timer på 15m i Degernes før jeg skulle lære bort kne og stående skytestilling til et par ungdommer i laget. Men det ble ingen trening på meg. I går (fredag) da jeg var på vei til t-banen for å komme med ned til Oslo S, så klarte jeg på vei ned en bakke å tråkke over på høyrebeinet så det knaka i ankelen. Kjempegøy gitt! Klarte å gå relativt ok på beinet etterpå, men kjente at ikke alt var helt som det skulle være. Etter togturen skulle jeg gå på det igjen, og merket at det hadde blitt litt verre.. I dag tidlig så jeg at jeg hadde en liten hevelse rett under "ankelknokkelen" - jeg kan gå på det, men klarer ikke å ta et vanlig skritt - blir bare å trakke på hælen.

Derfor bestemte jeg meg for å droppe trening i dag selv om jeg kunne skutt stående og liggende - kne er uaktuelt for øyeblikket. Like greit å la beinet hvile sånn at det kan bli fort bra igjen.

Heldigvis fikk jeg gjort det viktigste og det var å hjelpe Eileen med knestillingen og Audun med stående. Startet med Audun, og det ble fort klart at kinnstøtta må bygges betraktelig opp, samtidig som han må bytte bakkappen med sin egen som han har på banebørsa. Ellers klarte vi å finne en grunnstilling som så og føltes ganske så bra! Nå gjelder det bare å trene på for å bli sikker på stillingen og god til å spenne av i viktige punkter rundt om i kroppen.


Audun på stående.

Eileen er juniorskytter til året og har nettopp fått sine nye skytterbukser - stive som pokker, og ikke akkurat behagelige. Men etter å ha fått på plass grunnstillingen og løst noen problemer, så skjøt hun som bare det på kne! Veldig gøy å se igrunn, spesielt siden det er hennes aller første skudd på kne. I tillegg brukte hun Scatt´en slik at vi kunne se siktingen hennes, og hun holder blinken veldig godt - minimalt med bevegelse! Så bare hun får opparbeidet seg en selvtillit og rutine, så tror jeg hun fort luker bort noen av lurveavtrekkene sine ;o)


Eileen på kne.


Eileen på kne - ovenfra.

For min egen del føles det jo kjipt å ikke kunne trene, og spesielt ikke vite når jeg vil bli bra igjen. Men siden jeg ikke har fått den nye dressen, så kan jeg jo kanskje se på dette som en ting som kan få meg til å tenke mindre på akkurat det. Nå får jeg jo liksom ikke skutt lell. Fikk heller ikke tatt med meg bag og børse for det ville blitt for mye å bære på nå som jeg halter bortover.. Det samme gjelder jo trening på NIH og Oslo Østre - jeg får ikke bært utstyret og derfor heller ikke trent stående eller liggende. Tipper at jeg etterhvert vil kjøre på med litt hjemmetrening med og uten Scatt´en, og så får jeg bare ta det som det kommer! Det ornder seg til slutt!

Jeg ønsker meg..

..dette undertøyssettet her:

Kurt Thune - Cold Winner skytterundertøy.

Hentet fra vapensmia.no: "Et meget solid og behagelig skytterundertøy, Cold Winner virker svalene. Noe av det beste du kan få for penger."

Det som jeg liker er blant annet den hele glidelåsen foran og spesielt at det går en "flapp" ned bakpå pologenseren - da slipper jeg at genseren glir opp når jeg sitter på kne!

Men prisen er litt stiv - 1250kr for pologenseren og 790kr for buksa..



Og når jeg blir veldig rik har jeg lyst til å investere i et par Corami-skytesko. Prisen er ikke så ille ca 18-1900kr - ikke noe mer enn andre sko der ute på markedet.

Jeg synes dette høres veldig bra ut: "Corami skytesko er unike i balanse og støtte. Skoene er av topp Sveitsisk kvalitet og har satt en ny standard for skytesko for både rifle- og pistolskyttere! Skoene leveres med anatomisk utformede og utskiftbare innleggssåler. Det følger også med et tilpassningssett med 1,5 mm og 3,0 mm filtinnlegg samt hælkile. I tilegg kan man kjøpe Viscotex innleggssåle laget av skum som husker avtrykkene. Den er laget av ett nytt pustendene kompositt materiale som gir høyere bærekomfort gjennom full overflate demping. Dette er et naturlig produkt som gir bedre fotklima. Den gir også økt stabilitet rundt hælen. Sålen former seg etter fottrykket."

Så nå gjelder det bare for meg å spare i vei - og/eller ønske seg til jul. Uansett ere vel kanskje dressen som må på plass først og fremst.. nå må den komme snart!!