28. juli 2013 - Tre stevner på Dokka

I løpet av søndagen har jeg altså klart å doble antallet banestevner jeg har skutt fra tre til hele seks stykk i år! Er jo nesten på grensen til å bli overtrent.. ;)

Dagen startet tidlig - veldig tidlig - og med lite søvn i kroppen. Jeg var litt i koma på vei inn på standplass, men fordelen med å skyte med 6.5en er at man våkner idet ild blir ropt..

Jeg var spent på hvordan dette ville gå, men samtidig var jeg klar for å gjøre noe annet enn bare å trene. Spesielt interessant var det om all skytingen med 22en ville gi en positiv effekt. Allerede på liggende merket jeg hvordan jeg var mye mer obs på avspenningen i venstrehånden. Jeg skjøt en del prøveskudd for å være sikker på at jeg var ordentlig innskutt. Det kom litt mer puls i børsa da den tellende serien ble satt igang, men jeg holdt fokuset på avspenningen og avtrekkene - og passet på å skyte på riktig skive da.. Gøy å se 50 poeng og en bra samling.

På stående var det litt mer bevegelse i kroppen, men samtidig var jeg veldig nøye med nullstillingen. Jeg hadde allikevel ikke de helt store forventningene til resultatet, da jeg synes timingen ikke stemte helt. Derfor var det en hyggelig overraskelse å se 48 poeng med to 9.9.

Kne har vært min store utfordring denne sesongen, og forsåvidt de foregående sesongene også. Men etter mye jobbing med 22en, har jeg den siste tiden følt at det har bedret seg mye. Nå gjaldt det å ikke spenne musklene i venstrehånden og venstrebeinet, og "la det skje". Jeg følte at gjennomføringen var bra, og smilet gikk nesten rundt i da jeg fikk anvist 50 poeng! 50 poeng på kne liksom! Det kan jeg nesten ikke huske sist skjedde - kjempestas!

Nå hadde jeg 148 poeng som utgangspunkt før grunnlaget. Det er jo ikke akkurat noe jeg har blitt veldig vant til i år, siden jeg kun har skutt to stevner og et fylkesmesterskap. Pulsen steg litt, men samtidig begynte jeg med en gang og tenke at det ikke var noe vits i å stresse - det er jo dette som tross alt er gøy - man vil jo skyte bra! Det som bekymret meg mer var at jeg ikke har trent spesielt mye på grunnlag - egentlig ingenting. Men da tenkte jeg "pyttsann - det ordner seg, dessuten har jeg jo åtte poeng å gå på. Det fikser jeg..".

De ståendeskudda synes jeg gikk veldig bra. Jeg klarte å være kald i hodet og timet skudda bra uten å stresse. Jeg brukte nok litt ekstra tid som igjen påvirket kne. Det ble litt klønete - hestehalen var i veien og jeg fikk en forkiling før det siste skuddet. Da er det fint å ha erfaring med det fra før - ut med magasinet, schmækk inn igjen og ladegrep. Jeg mistet nok sikkert 15-20 sekunder, men mistet ikke "fatningen". Jeg heiv med så ned på liggende, pustet godt og prøvde å slappe av. Det var myyye puls i børsa av adrenalinet som føk gjennom kroppen, men igjen så klarte jeg å ikke få helt panikk og utnyttet tiden til det fulle.

Jeg prøver alltid før jeg får anvist å spørre meg selv om jeg var fornøyd med gjennomføringen min. For meg sier det mer om hva jeg har prestert, og hva jeg eventuelt kan forvente meg av treff på skiva. Jeg tror nok mange inkludert meg selv har blitt ekstremt skuffet mang en gang ved å se på anvisningen uten å ha tenkt gjennom hva man faktisk har gjort. Hvis jeg med hånden på hjertet kan si at "ja, jeg gjorde mitt beste ut i fra de forutsetningene jeg har", så blir jeg alltid litt mer fornøyd uansett hva monitoren måtte vise. Jeg sier ikke at det ikke er lov å være skuffa og noen ganger sinna, men det hjelper ofte å reflektere litt før man får resultatet slik at man ikke kun tenker/reflekterer når man er farget av et resultat.

En liten, men ganske så viktig digresjon der. Men svaret mitt var ja - jeg var fornøyd med gjennomføringen min - bortsett fra på det andre kneskuddet da. Og det så litt rufsete ut i siktet, men av naturlige "grunnlags-årsaker". Kort historie lang - jeg startet med en innertier, deretter 9.9 og 9.8 - litt surt, men greit. På kne ble det en 9.8, 9.0 og 10.1 - en klønete serie ja. Mens jeg avsluttet med kun et tap til på liggende - 95 poeng. Summen ble ikke helt super, men samlingen var faktisk bra og jeg hadde kun en real utdrager som jeg uansett så. Det var rett og slett ikke så gæli, egentlig ganske bra må jeg si. Og 243 poeng var jo tross alt årsbeste på 25-skudden!

Omgangen hører også til, og jeg skal vel ikke akkurat påstå at jeg er spesielt overtrent på det feltet heller. Men stevner er også trening, så det var ikke noe poeng i å stresse, men heller tenke på arbeidsoppgavene og gjennomføre de best mulig. Jeg jobbet derfor mye med avspenningen i venstrehånden, og nullstillingen. Prøveskudd ble det mange av, spesielt fordi jeg nok en gang skakket på børsa når jeg virkelig slappet av i venstrehånden. Så da skrudde jeg meg inn etter det.. må jo prøve!


Jeg bruker igrunn mye tid før jeg skyter det første skuddet for å være helt sikker på at stillingen er riktig. Det gjorde at det ble litt knapt med tid mot slutten, men samtidig sunes jeg det så relavtivt rundt ut i siktet. Anvisningen startet litt skummelt med en lav 9.5 og en 9.9, men fortsatte deretter i en kjempefin klase i innertieren. Sånt blir jeg nesten litt "imponert" over. Altså - det er ikke så ofte jeg ser slike samlinger når jeg skyter raskt, så det er tydelig at nøkkelen til god skyting for min del ligger i avspenningen av venstrehånden! :)

148 - 243 - 341
Fra Søndre Land bar det videre til Nordre Land. Vi hadde god tid og håpet vi kunne rykke frem til et tidligere lag siden vi hadde et tettere skjema på det siste stevnet. Må si at påmeldingskøen kanskje er den lengste påmeldingskøen jeg noen gang har stått i (ikke funksjonærenes feil - de jobbet som pokker, med penn og papir på både på felt- og baneoppropene). Men for å si det sånn, så ordnet deg seg til slutt og vi rykket et lag frem!

Jeg rakk en liten avslapning på benken før skytingen, og merket godt at lite søvn + forrige stevne hadde satt sine spor. Det ble mye gjesping før vi gikk inn på standplass for å si det sånn. Og i tillegg var de 15-20 minutter forsinket. Gjett om vi var heldige som fikk skyte et lag før vår opprinnelige tid, ellers hadde vi ikke hatt sjangs til å rekke Etnedal.

Når det gjelder gjennomføringen i Nordre Land, så hadde jeg bittelitt startproblemer. Dvs at jeg var litt sliten og trøtt slik at jeg var ikke helt "PÅ" i det jeg gjorde. Men formen steg merkbart etterhvert som jeg kom ordentlig inn i skytingen. Det toppet seg med nok en 50-serie på kne - hurra!

Før 10-skudden hadde jeg 146 poeng som utgangspunkt. Ståendestillingen var dessuten litt bedre og nå var målet og nok en gang "øve" meg på grunnlagsskyting! Denne gangen unngikk jeg heldigvis både at hestehalen var i veien og forkiling. Så sånn sett gikk det bedre denne gangen. Anvisningen viste 96 poeng - med to 9.9 på stående. Men det som jeg la merke til var at det var liten spredning, noe som vitner til god og kontrollert skyting. Så var kanskje ikke marginene helt på min side, men her var det potensiale til å få til noe virkelig bra!

Før omgangen hadde jeg 242 poeng, og var igrunn veldig fornøyd med det. Nå gjaldt det å gjøre det jeg gjorde i stad. Fokusere på nullstillingen og spesielt avspenningen i venstrehånden. Denne gangen skulle jeg liksom prøve å ikke skakke på børsa, men slappe av. Det trodde jeg at jeg fikk til, men denne gangen brukte jeg enda lenger tid på å komme igang, og det ble enda dårligere tid på slutten. Tja, jeg håpte det hadde gått greit, men var usikker - man vet jo tross alt aldri på forhånd helt sikkert hvordan det har gått. "Som vanlig" startet jeg med en nier. Men jeg holdt tieren til og med skudd nummer 6. Så kom det to niere på rappen, en tier og en "trivelig" 9.9 som prikken over i´en. Isj - dette var ikke det jeg hadde håpet på. Men jaja, da kan de ut som om jeg burde bare skakke i vei med børsa, for da slapper jeg i hvert fall av i hånden ;) En erfaring rikere, og uansett - jeg var fornøyd med det jeg hadde gjort på banen også denne gangen!

146 - 242 - 338
Nå var jeg sliten ja, men allikevel hadde jeg lyst til å ta med meg de erfaringene jeg hadde fått og bruke de på det siste stevnet. Jeg hadde en positiv energi i kroppen, og så frem til å få ut det lille ekstra.

Det så ut som om himmelen brygget på regn, og det begynte å bli mørkt. Dette merket jeg godt da jeg så i siktet og ikke hadde jeg mer å gå på i forhold til blenderåpningen bak. Da ville jeg i så fall bevege meg over 1,2-grensen og miste dioptereffekten - dilemma! Valgte til slutt å gå for dioptereffekten. 

Siden jeg hadde akkurat passe mengde med skudd igjen og det raskt ble mirage, ville jeg ikke skyte like mange prøveskudd som på de forrige stevnene. Og etter hele tre 10.9 på rad, bestemte jeg meg for at jeg var klar. Da den tellende skytingen var igang, merket jeg at børsa begynte å skli litt nedover i skuldra. Kanskje ikke så rart siden jeg følte jeg lå i meget bratt vinkel opp mot skivene. Jeg lot meg dog ikke affisere av det og passet heller på at jeg var avspent i hånden - slik som før, og uten å skakke på børsa. Jeg følte jeg hadde gjort en god jobb, og derfor var det litt kjipt å se at jeg fikk to niere over.

Nå var det viktig å nullstille seg og tenke på stående. Jeg ville virkelig finne en god stilling nå, og være ekstra flink med den siste triggeren min: TØFF (på avtrekkeren). Jeg pustet godt og stresset ikke, og så kun en utdrager mens resten var veldig bra. Før jeg fikk anvist sa jeg til meg selv at dette var dagens beste gjennomføring på stående, så jeg var veldig fornøyd. Fasiten ble en veldig høy seri, og da er det ikke så rart at poengene renner bort. Jeg måtte nesten le litt, for nå skjønte jeg at denne oppoverbakke skytingen ikke fungerte spesielt bra for meg. Nå måtte jeg skru enda mer ned, og "trene" videre. Intet annet å gjøre!

På kne var der jeg merket størst problemer. Det var vanskelig å komme høyt nok opp uten å føle at jeg balanserte albuen på toppen av kneet - litt sånn blyantspiss mot blyantspiss-følelse. Men på tross av dette synes jeg nok en gang at jeg hadde gjort en god jobb. Tjohei, det lille avviket på det ene skuddet ble en innertier, resten satt til venstre.

Jeg klarte ikke akkurat å være sint eller noe slikt selv med 139 før grunnlaget, for gjennomføringene mine hadde jo vært ganske bra. Jeg var bare ikke vant til oppoverbakkeskytingen - sånt skjer. Så nå var målet å nok en gang trene litt på grunnlagsskyting. Prøveskudda på stående funka ikke helt som jeg ville, men justerte hele veien og todde kanskje det skulle funke. Men da ild var sagt følte jeg igjen at jeg ikke klarte å slappe nok av i oppoverbakken. Jeg kan derfor trygt si at de tre skudda ikke var dagens beste. På kne var det bedre denne gangen på tross av litt ekstra balansering. Og på liggende prøvde jeg bare å unngå at børsa sklei og trakk av på rund blink. Summasummarum - dette føltes ikke så værst hvis man ser bort ifra stående. Og det artige er at når jeg så samlingene så var det også veldig bra. Stå var som jeg så, mens på kne lå alle tre pent og pyntelig ved siden av hverandre. Og liggende - en finfin klase. Så det var intet tvil om at det var bra gjennomført!

På tross av min positive holdning var det ikke aktuelt for meg å skyte en omgang. Iveren var ikke helt tilstede for å si det sånn, og det er lov innimellom ;)

139 - 233
Jeg klarte derfor ikke å være lei meg eller sinna eller irritert etter skytingen. OK, litt irritert var jeg, men det var heller på selve oppoverbakken. Jeg har aldri likt å skyte i oppoverbakke - faktisk heller nedover! Det føles så unaturlig og anstrengt. Så det var den eneste negative følelsen i kroppen etter skytingen. Ellers var jeg faktisk fornøyd med mesteparten av gjennomføringen. Poengsummer brydde jeg meg ingenting om - en fantastisk fin følelse igrunn! Og det er sånn man bør føle det - bare da kan man jobbe bort alt stress og press man måtte føle og virkelig ha den ålreit på standplass!

Så dett var dett. Tre stevner gjennomført i et vær som igrunn var ganske så perfekt. Jeg er positivt overrasket over hvor mye bedre alt føles etter nesten tre uker med trening, og spesielt med kaliber 22. De små, men ekstremt viktige detaljene har kommet enda tydligere frem enn før. I tillegg har jeg kunnet skyte mye og lenge, uten å se snurten av mirage, eller måtte lade masse skudd. Helt nydelig rett og slett. Og jeg er kjempeglad for at jeg fikk muligheten til å dra på disse tre stevnene slik at jeg fikk brynet meg på både programmet, litt ekstra nerver og tidspress. Og det fine er at jeg kjenner at jeg har kommet mye lengre i forhold til det å takle press. Jeg er roligere og mer fokusert enn før, og det er innmari ålreit å se.

Nå har jeg mest lyst til å få til en siste trening med 22en før jeg drar avgårde til Oppdal. Dette for å finpusse litt ekstra og for å luke bort eventuell "påvirkning" som kan ha skjedd etter å ha skutt med 6.5en. Det skal ikke så mye til før jeg reagerer litt ekstra på avtrekket. Så hvis det en sånn treningsøkt så skal jeg være både fornøyd og klar! :)

Jeg må til slutt rette en kjempestor takk til min reise- og skytterkompis for dagen, Erik Gården! Uten han hadde jeg ikke kommet meg til Dokka og skutt. Artig å ta opp tråden igjen med en "gammel" bekjent - og rart å tenke tilbake på den tiden vi var ungdomsskyttere på 90-tallet. Tiden flyr!  ;)

25. juli 2013 - Trening på Årvoll-banen

Nå nærmer helgen seg med stormskritt og det vil si tre stevner på Dokka. Kjenner at jeg virkelig trenger stevnetrening fremfor noe annet akkurat nå. Jeg har rett og slett ingen motivasjon til å trene skyting for tiden. En kobinasjon av fire økter forrige uke og en enormt stor lyst til å kjenne på det fine været som er for øyeblikket. Jeg savner også det å ha en feriefølelse, kanskje å kjede seg litt og ta ting litt mer på sparket. Men, nå ble det ikke helt slikt. Jeg klarer ikke å ingorere det at LS nærmer seg og at jeg burde trene når jeg har mulighet til det.

Uansett, om motivasjonen var der eller ikke så var det veldig nødvendig for meg å få prøvd meg litt mer med 6.5en foran helgens stevner. Kveldens trening ble nok litt "stakkato" for min del siden det var organisert felttrening på banen, men det visste jeg fra før så det var ingen overraskelse. Det var igrunn veldig fint å se så mange Østre-skyttere samlet på en gang, og artig med "feltfølget" som gikk sammen bort til skivene og så på sine treff. Men det er viktig å påpeke at jeg ikke fikk lyst til å skyte felt selv - det er bare koslig å se på ;)


Siden det ble noen avbrekk fikk jeg ikke skutt så mange skudd, men det var igrunn nok til å teste ut ting og tang. Liggende er fortsatt en liten utfordring, men det fungerer greit samlingsmessig så lenge jeg er flink til å fokusere på å slappe godt av i venstrearmen og ikke holder/tvinger våpenet. Problemet ligger i skuldra - der har ikke kolben like lyst til å sitte. Men men, må bare gjøre det beste ut av det.

På kne knotet jeg litt først, men så traff jeg stillingen (spesielt viktig med venstrarmen/remma og plasseringen ift børsa - også her må jeg slappe av i venstrearmen og jobbe med høyre skulder). Så lenge jeg da "lar skudde bare skje" så går det veldig bra. Men det er vanskelig å ikke styre børsa for mye og stole på stillingen og ikke bry seg om at det skal smelle snart. Uansett - jeg er fornøyd med at jeg fikk det til bra. Nå gjelder det å ta med seg denne roen og arbeidsoppgavene videre.

På stående fungerte det også ganske bra. Litt rufs var det, men det var nok mer fordi jeg slet med motivasjonen på standplass. Derfor satser jeg på at den siste lille "tøffheten" og viljen vil inta kroppen på søndag.


Før jeg avsluttet rakk jeg et grunnlag. Jeg brøy meg ikke mye om poengsummen, men registrerte at samlingen var bra og at gjennomføringen ikke var så ille gæli. Må bare passe på at børsa sitter bedre i skuldra på liggende slik at den ikke sklir ned når jeg skyter (slik som det gjorde i kveld).

Nå føler jeg meg ganske klar for Dokka-stevnene. Ikke det at jeg er "overtrent" - forventningene mine er lave. Dette er rett og slett nødvendig stevnetrening for meg. Kjenne på og gå gjennom teknikk, avspenning og rutiner. Så får vi se om jeg ikke rekker en økt med Scatten før jeg drar til Oppdal på fredag ettermiddag.

21. juli 2013 - Trening på Blytjernbanen

Med strålende sol på himmelen og en varm og lett vind var det selvfølgelig på sin plass å kle på seg skytterdressen.. Jeg tok turen fra Oslo og ut til Blytjernbanen som tilhører Degernes skytterlag - dvs det skytterlaget jeg sokner til..


Jeg startet treningen på 100-meteren for å skyte med 22en. Mest fordi det foregikk feltinnskyting på 200/300-meteren så da var det greit å skyte uten å måtte ha opphold i skytingen på grunn av anvisning. Jeg kjørte på med terping på det jeg har jobbet med den siste tiden - avspenning, pusting, nullstilling, avtrekk. Spesielt når det gjaldt avtrekket fikk jeg nå til en naturlig gange i triggerordene mine. Dvs, jeg pleier alltid å først si "grep" til meg selv og så gjenta ordet "ro" mens jeg puster og spenner av i kroppen. Men det siste ordet "tøff" har ikke kommet så lett. Nå kom det plutselig av seg selv - og det sa pang. Det var en veldig fin følelse - spesielt på stående hvor jeg kan bli veldig passiv på avtrekkeren til tider.

Vinden viste seg frem innimellom, noe som påvirket de lette 22-skudda. Men da øvde jeg meg litt på å følge med på vinden når jeg skjøt. Jevnt over var det veldig bra, og ting fløt som det skulle. Spesielt hadde jeg en helt sinnsyk serie på kne. Jeg startet med et lite "arbeidsuhell" og en 9.9 på det første skuddet. Jeg hadde åpen anvisning og simulert 200-meterskive. Deretter fikk jeg en 10.9 - morro, for det er jo ikke ofte man ser de. Så kom enda en 10.9.. jøss, det var enda mer sjeldent.. Ladde om, skjøt og 10.9 igjen! Den siste patronen gjenstod og jeg fokuserte på å gjøre akkurat det samme som på de forrige tre.. pang.. 10.9!!! Det skjer IKKE ofte!! Måtte sjekke flere ganger om jeg så riktig på skjermen, men jo - det stemte ;)

Etter 100 skudd med 22en tok jeg turen opp til 200-meteren. Her hjalp jeg søskenbarnet mitt Eileen med å sette i knappene i sin nye skytterjakke fra Magne Landrø. I tillegg ble det littegrann instruering av stilling og fokus videre, før klærne måtte "flærres" av fordi hun holdt på å smelte bort!

Tiden fløy og ja, det begynte virkelig å bli hett inni dressen. Derfor nøyet jeg meg med å skyte ca 30 skudd med 6.5en, bare for å få følelsen inn i kroppen og teste ut det jeg har jobbet med den siste tiden. Og jeg synes det føltes bra ut, og det så også bedre ut enn på førsten etter USA-turen. Trening hjelper.

Jeg avsluttet treningen på 100-meteren med feltbørsa. Ikke fordi jeg skal skyte felt på LS, men fordi jeg sannsynligvis skal bruke den på skogsløp med skyting (ikke NM, men lavterskelversjonen). Skytingen foregår på minneskiven på 100-meter, så det er greit å være ok innskutt til det. Siste femskudden satt i ett hull. Det var faktisk veldig stas å se skudda sitte i pappen. Det ble med en gang mer levende og "realistisk". Jeg følte også at jeg på en måte var god til å skyte når jeg så den fine samlingen. Det er virkelig ikke det samme å skyte på elektronikk - selvfølgelig er det mer effektivt og praktisk - men sjarmen og ektheten har blitt litt borte. I tillegg forbinder jeg det som er på skjermer med perfeksjon. Design på skjerm = perfekte streker, TV = "perfekt" verden osv - man distansierer seg litt.. Men når du står der og ser på de faktiske hullene du har skutt, ja da ser man også at det er små marginer og at man skyter faktisk godt. En tanke vel verdt å ta med seg videre i dagens elektroniske verden...

Det ble en lang dag, som kanskje ikke var verdens mest effektive. Men jeg fikk trent og nok en gang lærte jeg noe som jeg kan ta med meg videre. Jeg angret ikke på treningen denne gangen heller nei ;)

18. juli 2013 - Trening på Årvoll

Tom for energi. Den setningen har stått på skjermen en god stund. Jeg var rett og slett tom på onsdag, torsdag og halve fredag. Jeg tok meg en power nap på fredag ettermiddag, og våknet opp en time senere og var som et nytt menneske! Det var en hærlig følelse og det ble en fin joggetur etpar ganger rundt Østensjøvannet!

Torsdagens trening var som sagt heller laber. Jeg var sliten i kroppen og hodet, men på skytetrening skulle jeg altså. I tillegg var vinden ganske varierende, noe som gjør det ekstra utfordrende å skyte med 22en - da gjelder det å fokusere på gjennomføringen og ikke på monitoren. 

Motivasjonen og energien var nesten på bunn, og på grunn av det ble det rett og slett en litt slurv.. Men ut av slikt kan man også lære. Godt ute i treningen på stående ble fortalt av en av lagets veteraner at jeg må puste mer - og spesielt før jeg ser på blinken. Haff - dette vet jeg jo - men jeg gjør det allikevel ikke! Jeg er så opptatt av den blinken at med en gang jeg ser den, så slutter jeg å puste fordi jeg vil at det skal være rolig i siktet. Så det var rett og slett på sin plass og faktisk ganske så flott at han brydde seg og sa i fra til meg. Etter det jobbet jeg mye mer pusten, særlig før jeg så på blinken og da krympet samlingen betraktlig :D

Så på tross av en litt tam kveld på standplass lærte jeg noe også denne gangen! I tillegg merker jeg også hvor fint det er for meg å ha fått noen rene kaliber 22-treninger denne uken. Jeg føler og ser jeg skyter mye bedre fordi jeg er mer bevisst på avspenningspunkter i kroppen og det tekniske sitter bedre enn da jeg trente med 6.5en. Anbefales! :)

16. juli 2013 - Trening på Årvoll

Jeg var så heldig å få mulighet til å ta nok en treningsøkt i kveld, siden det var noen som skulle opp og skyte :) I dag var været mye bedre med veldig lite vind, så det var ikke noe problem å nok en gang ta frem 22en. Jeg ble så facinert tideligere over alle detaljene som ble så tydelige når jeg trente i går med finkaliberet. Feil som skjules av høyt smell og mye rekyl, kom nå veldig tydelig frem. Spesielt dette med spenninger i kroppen og avtrekk. Elementære ting når det gjelder skyting - det som avgjør om det blir en tier eller en skikkelig utdrager. I tillegg skyter jeg på simulert 200-meterskive, noe som gjør det hele litt mer vanskelig, og reelt.

#fromwhereistand ;)

Jobbet meg grundig gjennom alle stillingene. På stående fikk jeg endelig maaange skudd igjen, og der lærte jeg også et par ekstra ting - detaljer - kolben skal jeg sette litt høyere opp i skuldra for da får jeg bedre kinnkontakt og slapper av mer i hodet + at jeg skal puste min. 3 ganger og være TØFF :)


Kne - venstre arm mer under børsa - skakke mer på hodet - sjekke nullstillingen nøye - la det skje!

Liggende. Forsatt en stor nøtt å knekke på liggende gitt. Armer, hals og børse vil ikke spille på lag. Nøkkelen ligger definitivt i det å slappe godt av i venstrearmen og det merker jeg at jeg sliter med å få til siden stillingen ikke er optimal. Det veksler mellom for lang frem med hodet, dårlig skulderkontakt og å ikke få godt grep rundt pistolgrepet. Sistnevnte har jeg også funnet ut er ganske så avgjørende for at jeg skal unngå "uforståelige" utdragere. So what to do, what to do.. Tja, si det. Ikke så mye annet og gjøre enn å øve videre.

Etter kveldens trening med 22en kjente jeg at jeg fikk mer energi og hadde lyst til å skyte mer. Det har jeg ikke hatt på en stund. Jeg synes virkelig det er skikkelig gøy å trene med finkaliberet fordi det krever mer finesse, ro og tålmodighet - man må følge skuddet frem mot skiven. Samtidig nytter det ikke å være pingle på avtrekkeren! Og det er nettopp dette jeg synes er gøy med denne sporten - kombinasjonen av teknikk, avspenning og være PÅ. Jobbe seg gjennom press og mestre. Det gir energi.

Igjen må jeg si at jeg er glad for at jeg valgte bort grovfelten på LS i år - ikkeno for meg ;)


15. juli 2013 - Trening på Årvoll

Jepp, treningen den fortsetter. Egentlig skulle jeg skutt to stevner i helgen også. Men fordi bilen var opptatt i tillegg til at jeg ikke hadde den helt store motivasjonen for å skyte, valgte jeg å ha en frihelg istedet. Og det angrer jeg ikke på - godt for kropp og sjel!

I kveld hadde jeg nok en gang med meg både 22en og 6.5en. Planen var å skyte litt av hvert - spesielt siden det var mye og veldig varierende vind i kveld. Men til slutt ble det til at jeg kun skjøt med 22en. Jeg merket nemlig mer og mer etterhvert som jeg skjøt de små detaljene som er så viktig i skyting. Blant annet kjente jeg at jeg ikke slapper av ordentlig i venstrearmen på liggende. Dette oppdager jeg ikke når jeg skyter med 6.5, men det er derimot overtydelig når jeg skyter med 22en. Som følge av dette klarer jeg ikke å slappe av, noe som igjen fører til at jeg heller ikke klare å bare "la det skje" - jeg skal kontrollere alt - styre hvert eneste skudd. Jeg bruker da i tillegg for lang tid på å sikte og trekke av. Og det skal heller nesten ingenting til for at nullstillingen flytter seg når man ikke slapper av ordentlig. Alt henger sammen altså.

Utfordringen med kal.22 er å skyte i vind. I kveld var det mye og meget variert vind. Dette gjør det litt vanskelig til tider å bedømme om serien man skyter faktisk ikke ble skutt bedre - eller om variasjonen i vindstyrken spiller meg et lite puss. Det jeg selv kom frem til var å ikke bry meg nevneverdig om akkurat treffpunktet - ei heller veldig mye om samlingen. Det viktigste for meg var å kjenne på kroppen og jobbe med avspenningen og det å "la det skje". Gi slipp på kontrollen - slappe av - men samtidig være tøff og skyte raskere. Jeg merket ofte at jeg også ble litt for ivrig og ikke pustet mer enn en gang før jeg siktet. Ingen god ide. Derfor begynte jeg å innføre pusting minimum tre ganger før sikting/avtrekk. Viktig viktig viktig...

Dette jobbet jeg med hele kvelden. Jeg kjente jeg fikk utrolig mye igjen for å skyte med 22en - alle detaljene ble så tydelige - så da fortsatte jeg likesågodt å skyte med det kaliberet. En veldig veldig nyttig treningsøkt dette her!

11. juli 2013 - Trening på Årvoll

Nok en ny trening på Årvoll-banen i kveld. Strålende sol, null vind og varmt i været. Nesten for gæli å kle på seg både skinn og canvas, men det var jo tross alt perfekt vær for kal. 22-skyting!


Jeg hadde tatt med meg både 22en og 6.5en for å få litt kvalitetstrening mtp stilling og avtrekk. Det som er fint med å bruke 22en er at skudda ikke koster like mye, man slipper mirage og jeg slapper mer av og blir mer nøyaktig på det jeg gjør. Mye for penga med andre ord!

Jeg startet først på liggende. Begge børsene er 100% likt stilt inn slik at jeg kan jobbe med stillingen og det vil fungere like godt på begge børsene. Jeg kløna mye med innstillingene og fikk det ikke til følte jeg selv. Jobbet mye med både bein og armer - til slutt ble jeg sliten og måtte opp i kne for å avlaste armene litt. På kne var det veldig nyttig med 22-trening. Det var veldig rart å trekke av å ikke ha noe som helst rekyl - det er som om det ikke skjer noen ting. Veldig rar følelse igrunn, men bra trening. Avspenningen og balansen fikk "kjørt seg".

Etter litt kne, var det ned på liggende igjen. Forsatt lurvete, spesielt synes jeg det var veldig rart at det ikke ville sitte i midten. Jeg skrudde og skrudde, men samlingene flytte seg mye hele tiden. Og det var vindstille. Til slutt bare dret jeg i det og skjøt selv om jeg var skeiv. Jeg justerte remma litt og plassering av armen og bein. Børsa vippet forsatt litt til høyre fordi den har vinkelmessig feil spenning og blir dratt dit..  Men det mest "interessante" er at jeg ikke får til et godt grep rundt pistolgrepet på børsa. Det er akkurat som om det skulle ha sitti lenger frem fordi jeg får knekk på håndleddet fordi det havner for langt bak ift armen og hånda mi. Men da jeg begynte å plassere albuen på høyrearmen lenger bak for å kompensere for dette, så begynte ting å falle litt mer på plass. Rart det der, at det kanskje ikke skal så mye til.

Jeg byttet etterhvert over til 6.5en - mye for å teste liggendestillingen. Nå funket det bedre enn forrige gang. En mye bedre følelse igrunn. Stillingen bestod til og med omgangstesten - dvs. skyting i med høy fart/dårlig tid. Kolben holdt seg der den skulle gjennom hele omgangen og nullstillingen holdt seg også bra. 99 poeng med en 9.7 og bra samling. Kult!

Videre på kne gikk det også bra, men de fleste skudda satt til venstre. Da kom en av lagets "gode gamle" veteraner og gjorde meg oppmerksom på at hvis jeg holdt tommelen min på høyre side av pistogrepet, så ville jeg dra ut skudda til venstre. Det har jeg ikke tenkt over selv, men det var veldig logisk. Derfor prøvde jeg å holde vanlig i grepet med tommelen der man skal og da gikk skudda mer i midten. Det eneste er at jeg kjenner at jeg spenner høyreskulderen mye mer, noe som igjen gjør meg mer "skvetten" når jeg skal trekke av. Det var jo derfor jeg har begynt å holde tommelen på "feil side" fordi det hjalp masse mtp avspenningen. Det samme gjør jeg på stående - der går ikke annet - og jeg må skru tre til høyre. Men det har blitt en vane og det funker supert for meg :) Så jeg må nesten prøve litt videre på kne og se hva jeg skal satse videre på der - "riktig", men anspent - "galt", men avspent (er jo bare å evnt. skru)?


Jeg prøvde også litt på stående for å holde det ved like også, og det ser fortsatt bra ut. Jeg har funnet en stilling som jeg stoler på, finner raskt og klarer å slappe av i. Det er en fin følelse.

Det var kveldens trening. Bra og variert - og jeg lærte noe nytt også denne gangen :)

Jeg kan jo og legge til at jeg faktisk har fått tak i dette "sandfargede" miragebåndet som jeg etterlyste. Det lønner seg å gå til kilden når man ønsker seg noe - så tusen takk til Edvin Aamot for fantastisk kundeservice! :D


8. juli 2013 - Trening på Årvoll

Så var det tilbake til trening igjen. Egentlig kjente jeg at jeg faktisk hadde litt lyst. Antakelig fordi jeg har mye jeg ønsker å prøve ut før jeg gir opp helt. Treningen foregikk på 100-meteren, men jeg simulerte 200-meter og da har det ikke noe særlig å si.


Mye bedre lys i dag i hvert fall :)
I tillegg hadde jeg fått 500 skudd av typen Norma Diamond Line, bane. De skal visstnok gå ganske likt som de hjemmelada. Dog det føltes som om de gav mer rekyl enn de jeg er vant til. Men jeg ventet helt til slutt med å skyte en serie med de hjemmelada for å være sikker.

Fokuset for treningen var å finne frem til dugelige stillinger i liggende og på kne. I tillegg kan jeg ikke glemme stående helt - det må også vedlikeholdes.



I liggende la jeg merke til at stramming/slakking av remma foran og remfestet foran har en del å si i forhold til høyden på stillingen min og plasseringen av armene/overkroppen. Ja jeg visste jo dette fra før, men ikke på denne måten.. Vanskelig å forklare igrunn, men merker meg at her er det mer å utforske.

På kne valgte jeg å gå tilbake til der jeg var før jul. Dvs stappfull pølle, skakking av hodet når det hviler på kinnstøtta (slapper bedre av,  kvitter meg med en del puls i børsa). I tillegg prøvde jeg litt på plasseringen av pølla under ankelen vs leggen (som jeg hadde en periode). Etter en god del testing, var summen av dette faktisk ikke så værst. Jeg har fortsatt noen spørsmål ang. stødighet, men disse uforklarlige skudda som kom i hytt og pine var plutselig borte. Fikk jeg et dårlig skudd så var det min skyld. Det var uansett lettere å bare "la det skje"...

På stående kom det også mye rart på de første fem skudda. Mye puls i børsa og tull. Så sjekket jeg nullstillingen og var nøye med avspenningen - og vips, så funka det igjen. Det gjelder å være nøye - også på trening.

Avslutningsvis tok jeg fem skudd med de hjemmelada skudda på kne. Det var noe helt annet for kroppen. Rekylen var akkurat ikke for mye, og kroppen tok den fint opp. Jeg skjøt med åpen anvisning, men på tross av det klarte jeg å slappe av, finne rytmen og ta gode avtrekk. Det føltes mer selvsikkert enn på lenge. En god følelse. En følelse av håp.



Nå ser jeg egentlig frem mot neste økt - det er fremgang :)

6. juli 2013 - Fylkesmesterskap

I dag ble det arrangert Flykesmesterskap på Skiptvet-banen, men i regi av Askim skytterlag. Oppmøtet var bedre enn på mange år, og været var det heller ingenting å si på. Jeg for min del har vel aldri vært så dårlig forberedet. Det heter seg at man blir god på det man trener på - det kan jeg herved bekrefte at stemmer. Jeg ligger dårlig, sitter dårlig og derfor skyter jeg også dårlig i de stilligene. Derimot har jeg trent mye på stående i vinter, og det får jeg også til.

Gjennomføringen på 15-skudden var jeg veldig fornøyd med. Spesielt på kne la jeg inn en ekstra innsats - jobbet godt med nullstillingen, avspenning og avtrekk - og det så til og med rundt ut i siktet. Anvisningen viste derimot skudd i hytt og pine. Jeg ble ikke sint, men veldig skuffet. 

På prøveskudda før grunnlaget skjøt jeg en nier og fire gode tiere på stående. "Null problem" liksom. Da ild ble ropt kjente jeg imidlertid at kroppen ble litt passiv. Jeg var liksom ikke helt PÅ, og jeg timet derfor ikke ståendeskudda noe særlig bra. Kneskudda bestod av sykt mye puls i børsa, i tillegg til at jeg måtte skifte magasin mellom skudd to og tre. Klønete fra min side. Jeg lå hele tiden etter tidsskjemaet, og på liggende ble det derfor sykt mye puls i en dårlig stilling. Jeg måtte bare få ut skudda og det gikk på staaans og hengende håret. Jaja, tenkte jeg.. ble i hvert fall 25 tellende skudd..

Anvisningen viste to dårlige 9ere på stå - overraskende kun en nier på kne og ikke overraskende, en åtter og nier på liggende. Flott. 238 poeng og ingenting å juble over. Men som sagt - ingen bombe akkurat.


Jeg har tidligere skrevet om at jeg har slitt med motivasjonen denne sesongen. Jeg mangler den indre gløden og lysten til å trene. Jeg kjenner at det andre ting som jeg heller har lyst til å gjøre. Derfor tenke jeg mye etter skytingen - analyserte frem og tilbake. Hva skal jeg gjøre - evnt. ikke gjøre frem mot LS. Jeg vet jo ekstremt godt at jeg uansett ikke har samme utgangspunktet ifjor når det gjelder trening og stevner. Og jeg kjenner veldig godt på den følelsen av å mistrives med å gå på banen "bare for å være med". Jeg liker svært dårlig å skyte dårlig. Punktum! Og jeg vet svært godt at jeg må trene mye og målrettet for å ligge på det nivået jeg synes er akseptabelt. Sånn fungerer jeg.

Derfor har jeg også vurdert frem og tilbake om jeg rett og slett skal droppe LS. Men så har det faktisk blitt sånn at skytingen ikke bare er skyting lenger. Det er menneskene rundt også. De man treffer på stevner og prater med - noe som også skjedde igår. Og det er kanskje det jeg liker best med LS nå, at hele skytternorge samles, møtes og slår av en prat. Rett og slett trivelig. Så får det heller gå, at mange forventer mer av meg enn det jeg kan innfri.

Så da blir det høyst sannsynlig LS også i år. Men det er derimot ikke sikkert at det blir noe felt på meg i år. For jeg liker ikke felt, og de siste åra har jeg kun skutt felt på LS. Og hva har skjedd da - jo jeg har banna og sværta gjennom hele løypa - skutt et rævva resultat og thats it. Jeg har brukt tid på innskyting og hurtigskyting som har tatt tiden fra viktig trening jeg heller kunne gjort på banen.

Men hvorfor har jeg ikke droppen felten før? Du vet - det er rart å skulle droppe noe man har vært med på siden 1993. Det blir en slags tradisjon, og så tenker man hvert år at det kan jo hende at man får det til bedre i år. Men igjen - man blir god på det man trener på. Nuff said. Derfor har nok tiden kommet for å innse at det ikke er noe poeng i å bruke tid og krefter på noe som bare gir en negativ energi tilbake. Ære være de som digger å skyte felt - jeg skal i hvert fall ikke ødelegge deres opplevelse på LS-felten med mine grove ord og sure tilstedeværelse.. ;)

Så var det treningen fremover da. Akkurat nå er jeg ganske så rådvill. Jeg har rett og slett mange ubesvarte spørsmål både på liggende og knestående, så jeg trenger hjelp. En sparringspartner, slik at jeg kan rydde opp i hodet og i stillingene og trene målrettet og effektivt frem mot LS. Derfor blir det en liten økt med Anne Grethe denne uken - det skal blir bra :)

4. juli 2013 - Trening på Årvoll-banen

Det det ble en litt mørk, men nyttig trening på Årvoll-banen i kveld. Ikke akkurat sommerstemning med det gråe teppet som lå over Oslo i hele dag.


På tross av mørke skiver fikk jeg gjort noen viktige forberedelser før Fylkesmesterskapet førstkommende lørdag i Askim. Forstå meg ikke feil - jeg tror jo ikke at jeg har verdens beste sjangse for å hevde meg. Jeg har jo tross alt ikke skutt stevner på nesten en måned - men jeg liker å i hvert fall føle at jeg har lagt inn en viss innsats før jeg beveger meg inn på en standplass når det er konkurranse. Kjenkt å ha gått gjennom de tinga man er litt usikker på før man tropper opp..

Så over til kveldens trening. Jeg var ikke superfornøyd på mandag, men var spent om gårsdagens trening på skytesimulatoren ville gi forbedringer på kne spesielt. Men før jeg avfyrte noen skudd, skjørte jeg gjennom alle de hjemmelada skudda som jeg hadde igjen. Jeg plukka ut og sparte alle de skudda som gikk som smurt i kammeret - resten skulle jeg bruke under kveldens trening. Godt å få det gjort :)

Jeg startet treningen på liggende. Dette funka ikke forrige gang, og ikke minst var det irriterende at siktet treffer toppen av brillene hver gang det smeller. Derfor jobbet jeg med å få en høyere stilling - egentlig synes jeg at den er høy nok som den er, men da jeg høynet den enda litt til - satt kolben høyere i skuldra og skrudde fast fremre remfeste litt nærmere klistrelappmerkene jeg har på børsa, så traff ikke siktet brillene lenger idet det smalt. Det var ålreit. I tillegg fikk jeg mindre spenning mot høyre (børsa har dratt seg mot høyre pga skjev spenning ift stram rem og plassering av børsa i skuldra). Så dette var bedre. Klart, det er fortsatt ikke som i "gamledager", men da hadde jeg tross alt fem-seks mellomlegg bak - nå har jeg tre. 


Jeg fortsatte på kne hvor det på mandag hadde kommet en del "rare" skudd. Og i går viste skytesimulatoren at det avtrekket ikke fungerte så bra. Men jeg fant jo ut av det og skulle derfor prøve dette i dag. Summen av alt - litt usikker på om jeg egentlig ble så mye klokere. Jeg føler fortsatt at jeg ikke klarer å slappe av helt - eller likt hver gang jeg setter meg ned. Det føles ikke som å sykle for å si det sånn. Jeg vet ikke helt om det er fordi jeg er utålmodig eller fordi jeg ikke har så bra stilling? Jeg vet jeg ikke er overtrent, men satt på spissen så kan jeg ikke si jeg har hatt en pålitelig knestilling på mange år. 

Så hvordan er følelsen på kne. Kanskje ordet "levende" er beskrivende. Jeg kjenner det i høyrelåret at det ikke alltid slapper av - spesielt inn mot lysken kan det komme "bevegelse" innimellom. Jeg tror også at jeg er avspent i venstrehånden, en plutselig så detter den enda mer ned. Nakken, hodet, venstre bein og høyre skulder kan også oppføre seg på samme måte. Plutselig kommer det noen uventede bevegelser fra avspenning eller kanskje ustabilitet. Og det er hele tiden mer eller mindre bevegelse i siktet, spesielt fra pulsen. Prøv å treff bliken på hvert skudd med den følelsen i kroppen. Nei, det er ikke lett - og spesielt hvis du føler at du har prøvd det meste.

Som man kanskje skjønner så ble den en del trening på kne i kveld. Jeg prøvde litt forskjellig, men merket meg spesielt at det ikke falt meg lett å slappe helt av i hele kroppen. Noe som igjen gjorde det vanskelig å trekke av - dvs å bare la det skje. Mot slutten jobbet jeg derfor ekstra med å puste meg ned og være nøye med etterholdingen. Det hjalp litt på "la-det-skje-følelsen". Dessuten funker det bra med plasseringen av tommelen på høyresiden av grepet - da får jeg mindre spenning i høyre skulder.

På stående funker det som bare pokker. Innmari ålreit rett og slett. Skjøt fem skudd, hvorav en nier og en tier og tre innertiere. Med fokus på avspenning i høyrebeinet og hofta - hvor hofta og venstre albue møtes og hviler, så føles det veldig bra. Rett og slett. Men så er det heller kanskje ikke så rart, når mesteparten av treningen jeg gjorde innendørs i vinter/våres var på stående.. Trening hjelper, mao..

Like før det rett og slett ble for mørkt kjørte jeg gjennom et grunnlag. Var jo fire uker siden sist, så jeg ville ikke ha det hengende over meg på lørdag. Kjapp gjennomgang: stående to bra skudd, pluss et litt dårlig timet. Kne litt her og der, så litt vanskelig å si.. Liggende litt dårlig tid, men smalt ganske så bra på rund blink. Anvisningen viste en nier på det siste stående skuddet, deretter en nier på kne og en på det første liggendeskuddet. 97 poeng og veldig fornøyd med det igrunn. Serien var litt høy, så jeg skrudde et halvt knepp ned før jeg skjøt noen skudd på kne igjen. Forsatt rufsete, men kjente at det ble slags litt bedre mtp fokuset på å roe/puste meg godt ned og ta avtrekk med tommelen riktig plassert og med nok trykk på avtrekkeren hele veien.

Sammendrag - bedre på liggende i høyere stilling med remfestet nærere klistrelappene og tommelen på høyre side. Kne funker bedre når jeg jobber mye med avspenningen og har nok trykk på avtrekket hele veien, + riktig tommelplassering. Stående funker når jeg tenker høyre bein, hofta, venstre arm + PÅ. I tillegg er liggende og kne plassert samme sted på skiva, og må skru tre halve til høyre på stående. Alt i alt - mye bedre enn på mandag. Og ikke minst - jeg føler jeg har gjort det jeg kan for å være klar for FM på lørdag.

Det går uansett som det går. Men en ting er i hvert fall sikkert - når jeg går inn på standplass gjør jeg alltid mitt beste.

:)


3. juli 2013 - En kjapp økt

I kveld har jeg vært ekstremt effektiv og til og med litt flink! Var hjemme fra jobb ca 1745, spiste kjapt og var nede på Fitness Xpress ca 1830. Der kjørte jeg en styrkeøkt sammen med min mann. Fra før har jeg fått styrketreningen min gjennom boot camp, men siden det ikke er noe boot camp i julimåneden, så må jeg krype til vektene og gjøre basisøvelser. Dette har jeg ikke mye erfaring med, men styrketrening er det viktigste man kan gjøre for kroppens ve og vel. Ja, faktisk er det anbefalt at eldre trener styke slik at de rett og slett tåler mer. 

Som skytter er det viktig med styrketrening for ryggen. Den får mye bank spesielt på stående, så hvis ikke man er sterk i ryggen kan man få plager som direkte påvirker skytingen. I verste fall kan man ende opp med å måtte legge børsa på hylla.

For min egen del ønsker jeg å bli sterkere for å få bedre utholdenhet på stå stadplass, tone lår/rumpe, få mer spenst mtp joggingen og holde korsryggen i sjakk. I kveld jobbet vi med standardøvelser ved hjelp av vektstang. Det var veldig interessant, men samtidig merker jeg at jeg har veldig mange spørsmål ift teknikk, reps og vekter. Derfor har jeg kommet frem til at jeg ønsker å ta en PT-time hvor jeg kan få svar på det jeg lurer på, samtidig som jeg kan få et effektivt program som dekker mine ønsker/behov som jeg kan følge. Jeg kjenner med selv såpass godt nå at hvis jeg er usikker på noe, så mister jeg motivasjonen, noe som igjen gjør at jeg til slutt ikke gidder å holde på lenger. Gang på gang har det vist seg at hvis jeg får profesjonell hjelp fra noen, så gjennomfører jeg med dedikasjon og pågangsmot. Så da er vel igrunn saken grei - styketrening med vekter blir neste læringspunktet på lista :)

Etter styrketreningen dro jeg rett hjem, dusja og satt opp skytesimulatoren i stua. Siden jeg hadde en relativt dårlig treningsøkt på mandag, ønsket jeg å få svar på noen spørsmål som surret i hodet. Blant annet når det gjaldt avtrekk. Det er interessant å se at når jeg skyter fem-skudden på kne, så får jeg anvist merkelige utdragere som jeg ikke kjenner. Kan det være dårlig avtrekk?


Kort fortalt så fant jeg ut nettopp dette, at avtrekket ikke er bra. Jeg synes det føles som om det er bra, men skytesimulatoren viste tydlig at dette ikke stemte. Jeg holder veldig bra - innenfor tieren, men når jeg trekker av så gjør jeg noe som får skuddet til å sitte godt utenfor holdeområdet. Derfor prøvde jeg litt forskjellig, spesielt når det gjaldt hvordan jeg holdt rundt pistolgrepet.

Sammendrag fra hva jeg må tenke/jobbe med videre:
KNE:
- grep: tommelen på siden -> mindre spenning i høyre skulder
- plasser kolben høyt og inn mot senter av kroppen, remfestet på bakeste klistrelapp (lettere å se inn i siktet, får vekten over venstrearmen og kan slappe av bedre)
- likevekt i kroppen
- 0-punkt
- støff på avtrekket

STÅ:
- slippe opp/slappe av i hofta og høyre bein -> kjenne at hofta møter venstre albue og hviler godt
- puste seg ned
- PÅ i avtrekket

En interessant og nyttig økt dette her altså. Dette tar jeg med meg videre til morgendagens økt på Årvoll-banen :)

Treningsdagbok for skyttere!

Jeg har litt nå og da ymtet litt rundt et prosjekt jeg har fått muligheten til å være med på sammen med Anne Grethe Jeppesen. Som mange vet, så er jeg grafisk designer i tillegg til at jeg har skyting som hobby. Men nå kan jeg vise alle sammen hva vi har holdt på med: en treningsdagbok for skyttere! :)


Det finnes jo noen få dagbøker der ute fra før av, men vi ønsket å lage en ny variant for å møte behovet til nåtidens skyttere - og ikke minst - vi ønsket å lage en bok som man får lyst til å bruke - en bok som er oversiktig, praktisk og som inspirerer skyttere i alle aldre og på alle nivåer!

Jeg er kjempetakknemlig for at jeg fikk muligheten til å være med på dette prosjektet. Å jobbe med Anne Grethe gir meg energi og inspirerer meg til å jobbe frem et best mulig resultat. Det har blitt mange timer, men det har vært utrolig gøy og lærerikt.
Og ikke minst - vi er begge veldig fornøyde med slik treningsdagboken for skyttere har blitt!

Anne Grethe Jeppesen beskriver boken slik:

Treningsdagbok for skyttere.
Endelig er den nye treningsdagboken ferdig!
- Du kan nå holde oversikt over hva du skal trene, hvorfor og hvordan.
- Du blir effektivt holdt fast i treningsoppgavene og minnet på målet!
- Du kan starte å registrere treningen din fra i dag.
- Du finner 52 ukerapporter og 12 månedsstatistikker.
- Det er egne sider med henblikk på å skape motivasjon og lyst i trenignsarbeidet!
- Bakerst i boken finner du statistikk og resultatsider som sammenfatter det du har gjennomført! 

Boken er et nyttig verktøy for deg som vil videre. Den hjelper deg å skape struktur, uansett om du har mye tid eller lite tid til trening.



Boken er lagt opp visuelt, slik at du skal få lyst til å bruke den! Den er praktisk ved at den kan brettes. Fargesystemet gjør også at du lett finner frem til de forskjellige avdelingene i boken. 


Boken er dato uavhengig dvs at du kan starte med boken når det måtte passe. Det betyr også at du kan ta pauser og fortsette der du slapp... 

 

Boken utfordrer ditt tankesett og skal få deg til å reflektere over treninger og konkurranser. Den skal holde deg fast i arbeidsoppgaver og minne deg på hva du skal trene på!


 
Send en mail til post@stenvaag.no eller gå til webshop på www.stenvaag.no for bestilling.
Boken koster 320 kr - er verdt hver krone og passer for alle som vil treffe blink! ;)


Jeg anbefaler virkelig alle å ha denne som sin treningskompis! Selv har jeg erfart at man husker mye bedre og setter ting i system når man noterer ned det man finner ut av - både på trening og under konkurranser. Man trenger heller ikke skrive mye - bare det viktigste - det som har noe å si - det du skal jobbe med eller tenke på når du skyter. 


Fordelen med å ha en bok som er utarbeidet spesifikt for skyttere er at du kan bli påminnet (eller kanskje lærer noe nytt) om ting du bør trene/huske på når du skyter. Du finner også motivasjonssider og tips til øvelser, evalueringer og testskjema. Dette er din personlige bok, din venn og sekretær som har fullstendig oversikt og orden.
 

1. juli 2013 - Trening på Årvoll-banen

Da har jeg gjennomført den første treningen etter over tre uker med skytefri. Det merket jeg godt. Allerede på liggende krøllet det seg til og jeg slet med å finne en god stilling. På kne skyter jeg mye bra når jeg klare å finne nullstillingen og fokusere på riktig balanse i ryggen/magen. Og på stående skjøt jeg faktisk bare fem skudd, men der følte jeg at det gikk ganske bra - fin balanse, rolig men samtidig PÅ.

Den største utfordringen for kvelden var at jeg begynte å henge meg veldig opp i hvor skudda satt i forhold til alle tre stillingene. Før har liggende og kne vært likt, og så må jeg skru på stående - helt greit. Nå virker det som om alle stillingene lever sitt eget liv. Veldig frustrerende igrunn. Men det jeg håper på er at siden dette var første treningen etter det lange oppholdet og jeg ikke har fant en dugelig liggendestilling. Så vil forhåpentligvis kne og liggende bli likt når jeg endelig finner stillingen i liggende. Begynner å bli ekstremt lei det at jeg ikke får til liggende. Men sånn har det blitt når rem, børse og kropp skal stemme overens i tre helt forskjellige stillinger. Det ene påvirker det andre. Er ikke noe annet å gjøre enn og prøve videre.

Ellers er det fortsatt en utfordring å trene med 6.5en fordi børsa blir fort varm og miragen gjør det vanskelig å sikte. Så det blir ikke like mange skudd som jeg skulle ønsket. Jeg skulle nok hatt et bedre miragebånd - nå har jeg "borrelås-versjonen", men den krøller seg fordi jeg ikke får strammet den opp nok. Klønete opplegg i grunn. Jeg kunne helst tenkt meg det brede "sandfargede" gummimiragebåndet som ble solgt for noen år tilbake, men det er lenge siden jeg har sett det.. er det noen som vet om noen selger dette lenger?? I så fall, ta gjerne kontakt på mail: marenhei(at)yahoo.no :D

Jeg har noen tanker i hodet hva jeg kunne tenke meg å gjøre videre denne uken for å være litt mer forbedret til fylkesmesterskapet førstkommende lørdag. Ikke det at jeg har de store forhåpningene, men jeg går tross alt på standplass med det formål å gjøre mitt beste. Og da skader det ikke å føle at man i hvert fall å gjort det man klarer ift treningen i forkant. Scatten er jo et fint virkemiddel for å jobbe med stillingene uten at man trenger en standplass - og så sparer man skudd og slipper at børsa blir for varm. Men jeg må se hva jeg rekker. Torsdag blir det høyst sannsynlig trening på Årvoll-banen igjen, og da forhåpentligvis får jeg også lagt inn etpar grunnlag og kanskje en omgang.

I´m back!

Da var USA-turen over, og for en tur det har vært! Jeg har nok ikke helt klart å lande enda, og jeg tror det kommer til å ta litt tid før alle inntrykkene har sunket inn. Foreløpig oppsummerer jeg turen slik:

En hoppende magisk bra tur!!
"Bildet" ble tatt da vi var på helikoptertur til Grand Canyon på vår aller siste dag i USA. Når jeg får litt bedre tid så kan det hende at det dukker opp noen flere bilder her på bloggen.. 

Nå blir det imidlertid å se fremover mot Landsskytterstevnet og prøve å få litt trening og noen stevner. Det er jo ingen hemmelighet at forberedelsene i år er minimale i forhold til forrige år, men "det vart no sånn da"... ;) Er bare å gjøre det beste ut av situasjonen.