Fixed it!

To ting er fikset:

Tusen takk til Skytterlinken som fikk fikset glidelåsen på skytterboksa i en fei. Nå går den både opp og ned på en riktig så smooth måte, så dette er gull!


Jeg har også endelig limt på borrelås på skytterjakka. Når jeg skal skyte grunnlag er det da bare å starte klokka og feste den på jakka - da slipper jeg å bøye meg ned. Etter å ha skutt ståendeskudda er det da bare å ta klokka av og legge den ned på gulvet slik at den synes på liggende. Jeg vet mange har klokken rundt venstrearmen, men jeg har opplevd at man da ved et uhell kan komme borti noen knapper og stoppe klokka. Nå slipper jeg å bekymre meg over det - og jeg slipper å bøye meg ned! :)

Godt for alt som er gjort!

22. juni 2014 - Tre stevner og tre nye steder

Jeg valgte å besøke tre nye baner denne helgen. Fordelen med å bo i Oslo er at man har et bra utgangspunkt for å velge enten "oppover" eller "nedover". I anledning grunnlovsjubileet passet det jo ekstra godt å ta turen til Eidsvoll Verks skytebane og nabobanene Steinsgård og Nannestad.

Været var meget varierende denne dagen. På Eidsvoll Verk var det vind, sol og pøsregn om hverandre. Jeg er ikke akkurat kjent for å være verdens beste på skyting i vind, så aller helst skyr jeg det. Men i dag tenkte jeg at det ikke var så nøye med denne vinden - bare fin trening i grunn!

Eidsvoll Verk skytebane

Den første liggendeserien var ikke allverdens. Vet ikke helt hvorfor, og jeg så at jeg dro et skudd ned til venstre - en nier. På stående derimot føltes det litt bedre og 48 på serien var godkjent til å være første ståendeserien for dagen. Jeg fulgte opp på kne med en 49-serie som jeg var veldig glad for å se. Jeg fokuserte på plasseringen av kolben i skuldra og passet på at skuldra var avspent i nullstilling - det funket :)

Jeg kjente vinden i kroppen på prøveskudda på stående, men jeg var ikke veldig nervøs før grunnlaget. Jeg tenkte heller at det skulle bli gøy så skyte 10-skudden! Jeg fikk jo ikke allverdens trening på den i Alfhallen på grunn av et tomt skytekort, men dette var jo trening óg. Fokuset lå på å ikke bli passiv og tro at det smeller når det egentlig ikke gjør det. Tanken var god, men på det aller første ståendeskuddet ble det overtenning deluxe ut til høyre. Ikke kult. Nå var jeg langt i fra passiv - heller for gira og kjørte på i 150 fra starten av. De neste skudda var bedre - kne var ok - ingen store rykninger. På liggende holdt jeg litt i børsa og tok gode avtrekk.

Det forundret meg overhodet ikke at det første skuddet satt i sjueren rett ut til høyre. Det var slik jeg hadde sett det. Jeg var imidlertid litt overrasket at de to neste skudda også satt til høyre i nieren. Kanskje jeg ikke trenger å skru så mye til høyre lenger når jeg skyter fordi stillingen har blitt bedre - eller var det vinden?

Kne viste innertier, nier (til høyre) og innertier. Liggende - fire fine innertiere. Jeg stoppet til slutt på den magiske 240-grensen. Det første skuddet på stående var helt og holdent min feil, men på en måte så var jeg fornøyd med at jeg ikke dro det ut på en passiv måte slik som jeg har gjort før. Nå er det fintuningen som skal til for at dette til slutt sitter.

Jeg tok med omgangen for treningens skyld og det merket jeg var lurt for den var litt lurvete og 98 poeng var helt fortjent sånn sett.



146 - 240 - 338
Dette var en grei start - nå hadde jeg fått skutt meg selv i gang. Dagen hadde bare såvidt begynt og turen gikk videre til Steinsgård skytebane.


Panoramabilde av Steinsgård skytebaneanlegg
Også her var vinden tydelig, men igjen - dette var god trening. Var ikke noe å si på innstillingen! Og denne gangen gikk liggendeskytingen mye bedre. Jeg holder litt i børsa og det ser ut til å fungere meget bra, men jeg måtte skru en del ned fra Eidsvoll Verk til Steinsgård. Det var kanskje også derfor jeg fikk en merkelig lav ståendeserie som gav meg to sure åttere som jeg ikke så. På kne hadde jeg tre gode avtrekk og to skudd som jeg dro ut til høyre.. jeg måtte jo flire litt når jeg så tre niere til venstre og to tiere til høyre. Det kan nesten virke som om vinden spilte meg et lite puss oppi det hele, men skutt var skutt. Nå skulle jeg i hvertfall få til et grunnlag med lave skuldre :)

Ståendestillingen var det ingenting å si på. Ting føles veldig bra for tiden og dette spesielt på grunn av bedre balanse/nullstilling. Jeg både så og følte det da jeg skjøt - "dette var sørenimeg tre tiere", tenkte jeg! Jeg skrudde tilbake kneppa jeg hadde tatt (ett mindre til høyre enn vanlig) og dro i glidelåsen på buksa for å få satt meg ned. Men vent...hvorfor rikker ikke glidelåsen seg? Jeg rette meg opp og stod der med børsa i ene hånden og hala og dro i glidelåsen med den andre hånden. Nei - den ville ikke ned! Den satt bom fast! Nei, klokka tikket nedover og dette hadde jeg ikke tid til. Det var rett og slett ikke annet å gjøre enn å sette seg ned med glidelåsen igjen og gjøre det beste ut av situasjonen.. Alle som har en skytebukse vet at det er en ting som ikke funker og det er å skyte kne med buksa igjen. Det ble en kamp mot pulsåren i magen som gav voldsomme utslag i våpenet, kombinert med lettere okysgenmangel. Jeg hadde ikke helt peiling på hvor jeg traff, men så at det tredje kneskuddet var det dårligste. Liggendeskudda var bra. Anvisningen viste tier, innertier og tier på stående. Akkurat slik jeg hadde sett det - morro. Så var det kne da.. hvor gikk dette? Nier og nier til venstre og så en skikkelig flue til venstre i sjueren. Jaja, da gikk det sånn det måtte gå. Jeg avsluttet herligheten med fire dritbra liggendeskudd og måtte le.


142 - 237

Jeg var ikke helt i humør for å skyte omgangen. Jeg var mer interessert i å finne ut hva som hadde skjedd med glidelåsen. Vel, her har du fasiten:


En stykk gåen glidelås..

Jeg fikk heldigvis opp buksa til slutt uten de største krumspringene, men dette var ikke noe jeg kunne fikse i en feil i dag. Heldigvis har jeg aldri buksa helt igjen på stående fordi jeg vil unngå å få pulsen fra åren i magen inn i våpenet, men optimalt er det ikke. Det blir liksom enda en ting å tenke på når man skal skyte, men dette skulle jeg takle.

Og så må jeg jo si at denne skadde glidelåsen er ekstra "morsomt" fordi dette føyer seg inn i rekken av "artige ting som skjer Maren når hun skyter stevner". Jeg trodde kanskje at lista var fylt opp, men det dukker stadig opp nye ting gitt. Standplasskarmaen min må vel snu snart..? Eller kanskje jeg bare burde begynne å spille lotto, for et eller annet sted må jeg få noe skikkelig positivt tilbake ;)

Et stevne igjen og humøret var det ingenting å si på. GPSen imidlertid var ikke like positivt instillt.. nok en gang fant den ingen satellitter. Jeg satte derfor på GPSen på mobilen istedet, men adressen til Nannestad skytebane var jeg ikke sikker på om stemte. Men jeg måtet jo bare prøve.

Det skulle viser seg at Nannestad var ganske så oppegående folk. Helt fra utskjøringen på Steinsgård hadde de merket med små skilt. Nå hadde jeg altså en bil-GPS uten kontakt, en GPS på mobilen med usikker adresse og små skilt til Nannestad. Dette måtte jo bli bra!

Nesten. Kombinasjonen av alle GPSene og litt vel små skilt gjorde at jeg klarte å ta feil avkjørsel i en av rundkjøringene. Og jeg legger til at adressen tydeligvis ikke stemte. Men etter 7 minutter ekstra kjøring, var jeg back on track igjen. Det hadde ikke vært så flaut hvis det ikke var for at jeg hadde en bil bak meg som skulle følge meg.. jaja, en god latter forlenger livet!


En del av Nannestad skytebane - 100-meteren i denne enden, og 300-meteren i den andre. "Oppholdsrom" og kjøkken i midten.
Nannestad skytbane ble jeg veldig positivt overrasket over. De har 300-meter - noe jeg i utgangspunktet ikke er så glad i å skyte på, men skivene ligger fint på riktig høyde i landskapet. På 100-meteren har de et hyggelig skivetrekk lik den Halden og Degernes (kombinert skivetrekk og elektronikk) har. Det er ikke så mange slike igjen og jeg synes det er fint at noen beholder en slik løsning sånn at den yngre garden kan få se skuddene sine i pappskiven istedetfor kun på monitor hvor man ikke får noen følelse på størrelsesforholdene.

Jeg hadde god tid før skytingen og gikk tidlig inn på standplass. Der ble jeg møtt av en idyllisk utsikt. Jeg kunne ikke annet gjøre enn å gå ut og hente mobilen og ta noen bilder!



Bekken sildret fredfullt foran standplass og de grønne og frodige omgivelsene som badet i sola var gull for sjela (for å si det sånn). Det var nesten for gæli å bryte harmonien med skytingen, men samtidig var det nesten litt inspirerende å skyte i så fine omgivelser.

Jeg brukte prøveskudda godt, for jeg måtte skyte meg inn på 300-meter i tillegg til at vinden da gjør enda mer utslag. Liggendeserien bød ikke på fantastisk skyting, men 50 poeng er alltid godkjent.

Ståendeserien hadde jeg lyst til å få til. Det første skuddet var bra og de to siste. Nå skulle det imidlertid vise seg at jeg ikke trengte å bekymre meg for hvor skudda satt i min skive. Jeg hadde nemlig klart det igjen - et skudd på feil skive. Tjohei for en dag! Lufta seg litt ut av kroppen, men jeg ristet det rekordraskt av meg skuffelsen og så frem mot å skyte de resterende skudda. I tillegg så jeg at skuddet som satt i skive to var en tier. Det var bra skutt på 300 meter!

Her ser man beviset - 10er på stående. Samtidig på bildet ser man nede til høyre at det så passende står skrevet "riktig skive" inni patronkofferten min.. LOL!
På kne fulgte jeg opp med en 50-serie. Nok en gang lå fokuset på plassering av kolben i skuldra, avspent skulder og bra nullstilling. Ingen skudd gikk av med rykninger i kroppen og det fikk jeg betalt for. Godt å se at man finner løsninger på ting man jobber med!

Med 138 poeng som utgangspunkt før grunnlaget - med en tier i naboskiva, skulle jeg nå "hevne" de "tullete" grunnlagene. Jeg var faktisk litt spent for dette hadde jeg lyst til å få til. Det så jeg også på prøveskudda på stående og jeg fant liksom ikke helt nullstillingen - enten gikk det til høyre eller til venstre. I tillegg klarte jeg å knekke av/dra av "glidelåsgrepet" slik at jeg nok en gang ikke fikk dratt den hverken opp eller ned. Jeg fikk til slutt hjelp av standplasskommandøren, så stemningen den var fortsatt god!

Jeg måtte være forsiktig med å ikke dra glidelåsen for langt opp og det merket jeg litt på støtten på stående. Skulle jeg ha glidelåsen ned måtte jeg ta tak i selve "låsen" og trykke/dra nedover. Men til syvende og sist gikk dette relativt greit under selve grunnlaget. Fasiten ble en tier og to niere på stående til venstre (som jeg så, ikke optimal nullstilling pga glidelåsen som gav mindre støtte rundt hoftene). Fikk en ikke fullt så synlig nier på kne, men deretter en innertier og en tier. Jeg avsluttet kalaset med tre innertiere og en tier på liggende. Tilsammen ble det 235 poeng - med (som sagt) en tier i feil skive. Dette er vel egentlig det beste jeg har skutt så langt i sesongen og det var fint å se at det ble 97 poeng på grunnlaget.

Nydelig utsikt!

Stemningen var såpass god at jeg valgte å ta nok en treningsomgang. Jeg nøt omgivelsene og tok et lite bilde under prøveskudda fordi jeg hadde ekstra tid (greit å ikke skyte for mange prøveskudd på grunn av mirage). Selve gjennomføringen av omgangen var jeg ganske fornøyd med. Jeg merket meg imidlertid at det midt inne i serien begynte å blåse veldig. Nå har man ikke allverdens med tid fra før på omgangen, så jeg kunne ikke annet gjøre enn å skyte. Spesielt på tre av skudda var det mye vind - den tok til og med tak i børsa. Men jeg synes holdingen var bra.

På 300 meter med 39 grein krutt ble det veldig synlig hvor mye vinden kan påvirke skudda. Det var nesten litt fascinerende å få anvist fordi jeg så tydelig hvordan jeg rett og slett blåste ut av tieren på de tre skudda som jeg skjøt mens det var sterk vind. Jeg hadde jo selvfølgelig ingenting å tape, så dette betydde ikke mye. Men det var uansett interessant å se hvor mye vinden har å si på mine skudd. Da har jeg lært noe i dag også.



138 - 235 - 331

I dag var det gøy å skyte. Ja, du leste riktig! Det var rett og slett gøy å skyte. Hvorfor det tenker du kanskje - det ble jo ingen poengsummer å skryte av.. Det var gøy fordi jeg ikke ble sint, skuffa, frustrert, lei meg eller oppgitt mens jeg skjøt. De tinga som skjedde som var litt negative klarte ikke å "ta knekken på meg" eller påvirke meg på samme måte som før. Istedet satte jeg pris på og gledet meg stort over de skudda som var bra. Det var så deilig å kjenne på den gode balansen, stillinger fungerte og avtrekk som var bra. Da var det ikke så nøye med det andre. Jeg kunne jo ikke skyte på nytt eller gjøre om på det jeg hadde skutt. Men jeg kunne se på det som erfaring og så la det gå.


Den gleden har jeg ikke skjent på evigheter når jeg har deltatt på stevner. På trening kan jeg tidvis kose meg på samme måte, men aldri i konkurransesammenheng. Og det er som jeg har påpekt den siste tiden. I det jeg ikke er redd for å skyte dårlig lenger, men fokuserer på det jeg får til - ja, da kan ting plutselig skje. Uansett er det mer verdifullt for meg å kjenne gleden på stanplass enn å skyte akkurat over 240. For med tålmodighet og riktig fokus vil plutselig alt stemme og skudda sitter der de skal. Det blir en fin bonus.

Skulle ønske det var noen stevner litt nærmere til helgen ass, men først skal jeg levere buksa til rep ;)

19. juni 2014 - Trening i Alfhallen

Jeg tok en treningsøkt i Alfhallen alene og planen var å skyte mange grunnlag. Først skjøt jeg en del serier i hver stilling på 50-meterskiva for å få godfølelsen tilbake etter Viken II og 6,5-skytingen. Spesielt på kne har jeg slitt med pulsen igjen, så jeg ønsket å se nærmere på dette. Det ble en del skudd, men til slutt skjønte jeg at det er høyreskulderen som er vrang. Det vil si - den anspenner seg, "heiser" seg og da slapper jeg ikke av. Dette fører til masse puls i børsa fordi jeg tvinger den ned i skiva fremfor å avspent være i sentrum i nullstilling. Så etter en del fokus på god plassering av kolben i skuldra (sette den på plass ovenifra og ned) begynte ting å bli mye bedre. Pulsen forsvant nesten helt igjen og jeg kunne ta et godt avtrekk.

Da jeg var klar for å starte grunnlags-bonanzaen! Simulert 200-meterskive på 50 meter. Nå skulle det skytes grunnlag til jeg var drittlei og alt gikk på automatikk! Første grunnlaget var litt rufsete fordi jeg satt igang klokken på monitoren med beinet og fikk litt dårlig tid (ref. Oslo Østre-styret). Men så tok jeg frem klokka mi og la den på bordet rett ved siden av. Da ble tidsbruken mer realistisk og det ble litt mer kontrollert skyting. Jeg trykke "anvis" - startet med en nier og deretter kom tier på tier på tier, helt til det gjenstod et skudd.. "tomt for skudd på kort"...! HAHAHA - dette var innmari artig. For det første får jeg ikke se det siste skuddet (ikke at det betyr så mye, men for en timing) - for det andre - jeg får ikke trent noe mer.. :(

Alene i hallen uten en eneste sjel som kan hjelpe meg å lade kortet. Da er det bare en ting å gjøre: pakke sammen og reise hjem igjen. Jaja, sånn kan det gikk. Det ble ingen "grunnlags-bonanza" i dag. Men velger å se på det slik: litt trening er bedre enn ingen trening! Og jeg fant jo ut av kneskytingen :)


11. juni 2014 - Viken II

Jeg går rett på sak: det gikk ikke så bra på Viken II i dag. Men jeg klarer ikke være lei meg. Virkelig ikke. Klart jeg var skuffa i det jeg skjønte at dette ikke ville gå veien, men her jeg sitter nå så bryr jeg meg ikke om det som skjedde - jeg ser fremover. Det er faktisk en god følelse - en ny følelse - og sånn det skal være. Det er jo bare en hobby :)

Oppladningen til Viken II var helt grei. Som vanlig gruet jeg meg veldig til konkurransen. Været var veldig varierende og det så ut som om det både skulle bli torden og mye vind. Men da jeg kom til Frogn/Drøbak sin bane tittet solen frem og været ble i grunn veldig varmt. Vinden hadde også løyet mye og jeg hadde bestemt meg for å gjøre en skikkelig god innsats.

Jeg tok med meg alt utstyret og gikk ned på standplass drøye ti minutter før starten. Planen var å gjøre alt klart, for så å sitte og høre på iMax Focus-sporet "konkurranseforberedelser". Det har hjulpet mye på nervene før, så dette ville jeg gjerne få til. Som tenkt, så gjennomført. Jeg var nå veldig rolig og var klar for å gi alt.

Det var ingen stress, bare fokus på skive nummer 8, nullstilling og godt avtrekk. Enkelt og greit. Ingen brå bevegelser, men fin flyt i alt jeg gjorde.

Jeg var litt overrasket over at jeg startet med en 48-serie på liggende, men det var ikke annet å gjøre enn å se fremover mot ståendeserien. Ingen negative tanker, bare godfølelsen fra gårsdagens skyting på 100-meteren. Jeg så et dårlig skudd, men gud så bra jeg stod og så flink jeg var til å ikke la meg stresse av pulsen som steg litt etterhvert. Det var selvfølgelig veldig tilfredstillende å se at arbeidet også gav avkastning i form av 49 poeng. Meget fortjent om jeg så skal si det selv.

På kne var jeg også veldig opptatt av at jeg ikke skulle skvette til eller nappe ut et skudd. Jeg kjente at kroppen hadde så sinnsykt lyst til å reagere og rykke til, men jeg følte at jeg klarte å ikke gjøre noen brå bevegelser eller feil under skytingen. Og også her ble jeg til slutt belønnet med 49 poeng - det var jeg strålende fornøyd med.

Nå var utgangspunktet mitt 146 poeng før grunnlaget. Pulsen steg litt, men jeg jobbet rolig på prøveskuddene for å finne nullstillingen, for den kom til å bli meget viktig hvis det skulle bli kaos i siktet. Jeg snakket positivt med meg selv hele veien og trakk på smilebåndet to-tre ganger. Dette skulle jeg få til, og det skulle bli gøy å skyte de 10 skudda.

Jeg var veldig klar og veldig tent på å komme igang med grunnlaget. Jeg gjorde som jeg pleier og var klar til å trekke av like etter at standplasskommandøren hadde ropt ild. Jeg var så innmari klar og hadde så innmari lyst til å vise det jeg vet jeg kan.

DER! så jeg blinken og nå smeller det tenkte jeg. Jo, det smalt, men ikke før det hadde gått et halvt sekund. Jeg var da allerede langt inn i en rekylreaksjon. Det var det. Jeg hadde overtenning delux, ville for mye, trodde jeg skulle klare det - jeg hadde en positiv tenning som gav meg den verst tenkelige starten på grunnlaget. Det er ikke lett å finne tenningen igjen etter noe slikt. Jeg følte jeg allikevel klarte å treffe bra på de to neste skudda - da var jeg ekstra oppmerksom på avtrekket - at jeg var tøff. På kne roet jeg ekstra mye ned, men adrenalinet suste gjennom kroppen sammen med sjokket og skuffelsen over det første skuddet. Jeg skulle imidlertid ikke gi meg og var fast bestemt på at jeg i hvert fall ikke skulle dra ut noen av de skudda. Det så greit ut, men med så mye puls er det vanskelig å se noe for sikkert. Jeg hadde fire liggendeskudd igjen og heller ikke her stresset jeg noe. Jeg følte jeg hadde god tid og brukte den riktig. Allikevel var pulsen fortsatt et stort problem, men jeg prøvde å holde litt i skjeftet for å roe det ned og kontrollere det. Det så også greit ut.

Innerst inne visste jeg at dette ikke hadde fungert overhodet. Jeg husket heller ikke om jeg hadde skrudd tilbake etter ståendeserien - eller om jeg hadde skrudd for mye. Det betød igrunn ingen verdens ting, for lufta gikk ut med det første skuddet. Jeg synes det i ettertid er litt rart at både kne- og liggskudda ligger til venstre. Det vil si at jeg antakelig har skrudd for mye tilbake etter ståendeserien. Det spiller ingen rolle, men det er greit å vite til en annen gang. Det vel kanskje ikke så rart at hodet går i sparemodus og kroppen i moll når starten ble som den ble. Da er det kanskje ikke så rart at man skrur to ganger tilbake istedetfor en..



Det er lov å være skuffet, sint og fortvilet etter noe slikt. Jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv. jeg skylder ikke på utstyret, skudda eller været. Det var min feil at skuddet gikk av litt etter det jeg selv trodde. Jeg hadde bare så lyst til å skyte godt, være på hugget og mestre slik jeg vet jeg kan. Jeg tenkte ikke engang på at det var Viken II mens jeg skjøt - helt ærlig. Jeg tenkte heller ikke på at det var et mesterskap og at jeg har omtalt mesterskap som min store utfordring.

Egentlig føles det som seier i seg selv at jeg deltok og at jeg var så rolig og fin på 15-skudden. Man ser egentlig ikke forskjell på ligg, kne og stå. Det føles også så herlig forløsende godt at jeg nå sitter her og ikke er lei meg for det som skjedde. Som jeg skrev innledningsvis: jeg ser fremover.

Det første jeg må takle er det å skyte dårlig. Når det ikke lenger er en frykt vil pulsen roe seg og  selvtilliten stige sammen med gleden av å skyte. Det er jeg på vei til å klare. Ved å ha fokus på det positive med skytingen, avler jeg igjen positive assosiasjoner til det jeg gjør på standplass. Istedetfor å la et skudd bryte meg ned og få meg til å tenke negative ting når jeg tenker jeg skyting er virkelig ødeleggende. Sånn vil jeg ikke ha det. Det vil ikke gjøre meg til en bedre skytter. Så nå vil jeg bare kjenne på den positive følelsen! Viken II 2014 er herved historie og ikke noe jeg vil snakke om fremover.

Sånn - da var det sagt :)
Nå skal det bli gøy å trene på 50-meterbanen igjen. Og nå har jeg også faktisk lyst til å trene litt grunnlagsskyting!

Trøstevaffel. Tror den hjalp masse for jeg ble jo glad igjen etter at jeg hadde spist den :)

9. juni 2014 - Stevne i Spydeberg

Jeg har bestemt meg for å ta det litt pent med stevnene fremover og skyte der jeg føler for å skyte. Jeg har aldri hatt noen god følelse med Askim-banen, så derfor valgte jeg å kun skyte Spydeberg.


Jeg er veldig fornøyd med gjennomføringen min. Jeg klarte å være rolig og ikke stresse, sånn som jeg har gjort på treningene. Jeg merket at de 200 skudda fra lørdagen hadde hjulpet betraktelig på roen i kroppen, så denne typen trening er noe jeg definitivt kommer til å fortsette med. Jeg var også veldig nøye med å finne skivetallet mitt før hvert skudd, og la merke til at børsa egentlig hadde lyst til å besøke naboskiva innimellom. Det er trangt mellom skivene og mye rekyl, så det er ikke så rart at nullstillingen kan bli påvirket mellom skudda, men denne gangen gikk det bra.

Det var en litt rar vind på Spydeberg-banen i dag. Vanligvis pleier det ikke å være noe problem, men denne gangen var det en utfordring. Dette var også grunnen til at det hele veien var litt stang ut på seriene og derfor ingen stor poengsum. Men som sagt, gjennomføringen var bra og grunnlaget var heller ikke så gæli. Derfor endte jeg opp med å skyte omgangen til slutt. Nå valgte jeg å ha et litt fast grep med venstrehånden rundt skeftet for å få mer kontroll over våpenet. Dette kombinert med en bra nullstilling, gjorde at skytingen ble mer kontrollert. Det var også ekstra fint å se at det ble årets første 100-serie og det med 8 sentrum - og to 10.4. Så bra omgang tror jeg nesten ikke at jeg har skutt på 200-meteren før :) En opptur på liggende med andre ord!



Skader ikke å se denne omgangen i litt større versjon :)

10. juni 2014 - Skyting på Blytjern

Det ble en lang kveld med mange deltakere på skytingen om "Martha og Ivar Gjulems minnepokal" på Blytjern-banen i Degernes. Skytingen er litt spesiell, for det første er dette en felles arrangement for alle medlemmene til Degernes og Rakkestad skytterlag. Alle skyter på 100-meteren med valgfritt kaliber. Ungdommene, klasse 1,2 og veteran skyter sine vanlige program, mens klasse 3-5 har et helt annet utgangspunkt. For ekspempel - er du klasse 5-skytter må du skyte alle 25 skudda på stående. Klasse 4 har en kneserie og klasse tre har to kneserier. 10-skudden skytes på 4 minutter.

I alt 12 deltakere fra Rakkestad og 38 fra Degernes kom og skjøt i kveld. Med seks elektroniske skiver på 100-meteren ble det sent på kvelden før premiene var delt ut. Stemningen var allikevel god - spesielt blant de minste, for det var grillmat og drikke til alle og været var det ingenting å si på.

En liten gresshoppe satte seg på skoen min der jeg satt i gresset.. bra kamera på iPhone 5 :)

Jeg skjøt i lag syv av ni, og allerede da begynte det å bli litt mørkt i siktet. Men det positive var at det da var helt totalt vindstille! Derfor valgte jeg til slutt å skyte med 22-saueren - og målet var å gjenskape den gode følelsen fra treningen på lørdag.

Jeg kjente jeg var spent og at jeg hadde veldig lyst til å vise at jeg også kan skyte godt under press. Jeg visste at jeg nå hadde en god mulighet til å gjøre nettopp det og fokuset var å ikke stresse noe som helst, men jobbe med balansen og ta skikkelig gode avtrekk.

Prøveskudda ble litt stressende siden jeg startet i treeren og tydeligvis var innskutt på 15-meter. Det ble at skru noen runder på finkneppa, og da det gjenstod 30 sekunder av serien tok jeg ladegrep og skjøt et tilnærmet perfekt skudd. Det satt midt i skiva.

Den første serien gikk igrunn ganske greit. Jeg var rolig og pustet godt mellom hvert skudd - ingen stress. Det smalt ikke helt på rund blink, men gjennomføringen var god. Det var derfor veldig fint å se at alle skudda satt i tieren og jeg hadde fått en meget god åpning.

På den neste serien startet jeg greit. Jeg merket imidlertid at jeg nå var mer spent enn på den første serien. Men jeg hadde troen på at jeg skulle fortsette bra og ble rett og slett for "tøff i trynet" og skjøt to raske skudd etter hverandre. De så ikke ut som rene tiere, så jeg var redd for at jeg nå havnet ut i nieren. På de to siste skudda klarte jeg imidlertid å roe ned og gjøre sånn som jeg skulle gjøre det. Det var surt å se at første skuddet satt i 9.9, mens de to neste ble en 9,1 og en 8,5! Det var skuffende. De to siste skudda satt heldigvis i tieren på samme stedet som det første skuddet. Ja, det var min egen feil og ja det var irriterende og unødvendig av meg å gjøre det. Tre minutter er god tid, selv med ekstra puls i børsa så her skulle jeg vært streng og holdt meg til planen om rolig og kontrollert skyting.

Klok av skade fortsatte jeg med den rolige skytingen på den tredje serien, og nå satt alle skudda i tieren igjen. Fin samling var det også :)

Prøveskudda satt der de skulle, med fire tiere og en 9.9 ut til venstre. Jeg justerte litt på høyden med et par småknepp og kjente at pulsen steg.

I stedet for å få panikk for den tydelige pulsen tenkte jeg heller på de gangene jeg har stått innendørs og skutt enten Akerhusserien eller andre pressa situasjoner. Da taklet jeg presset på tross av enormt mye puls i børsa. Den samme følelsen var i ferd med å ta meg nå, men jeg har erfart at jeg også kan skyte tier i slike situasjoner, så da kunne jeg gjøre det nå og.

Jeg gikk litt raskt ut på de fem første skudda, men jeg synes det smalt ganske greit. Ingen store utdragere og tøffe avtrekk. Det eneste var at noen av skudda kanskje smalt litt høyt til venstre, noe de kan gjøre når spenningen øker. På de fem siste skudda roet jeg veldig ned. Nå var pulsen mye kjappere og kraftigere. Nå var det sånn som det var på finalen i Akershusserien tidligere i år, og da gjorde jeg en ting... jeg vet nemlig det at hvis jeg står lenge nok å sikter, samtidig som jeg er hard på avtrekkeren - så kommer det en åpning på 1-2 sekunder hvor alt plutselig er helt stille i siktet og det er bare å "ta blinken". Det vet jeg stemmer hver eneste gang, på hvert eneste skudd og det gjorde jeg nå på de fire neste skudda. Og ja - det fungerte også denne gangen! Det gjenstod 30 sekunder av skytetiden da jeg hadde et skudd igjen. Skuddet gikk ikke ordentlig i og jeg måtte ta kolben ut av skuldra og sjekke at det gikk inn. Remma var litt i veien men "datt på plass" og gav en brå bevegelse i våpenet. Kroppen enda mer spent, men jeg stod og siktet og håpte at ting plutselig ville roe seg ned. Jeg visste ikke hvor lang tid jeg hadde igjen og det kom noen brå bevegelser inni siktet. Jeg turte ikke å vente helt på den "stillheten" og trakk til skutt av når ting var ok. Men jeg så skuddet gikk ned til høyre.

Etter skytingen sa jeg til meg selv at jeg var fornøyd med gjennomføringen av 10-skudden. Jeg gjorde det jeg hadde planlagt og jobbet veldig bra - selv med voldsom høy puls. Det var gøy å kjenne på mestringsfølelsen og veldig spennende å se anvisningen. Jeg håpte at jeg kanskje hadde skutt rundt 98 poeng, men man vet aldri før man får anvist. Fasiten ble tre niere opp til venstre på den første fem skudda. Da ble det litt som jeg hadde sett det i forbindelse med spenningsøkningen. På de fire neste skudda ble det derimot fire tiere - jess - nå fikk jeg nok en gang betalt for teknikken og erfaringen. Dette funker. Det siste skuddet satt der jeg så det gikk - i nieren nede til høyre.

25 skudd stående, 100-meter, kal22 - 146 - 242 poeng

Det gnager fortsatt litt at jeg ikke gjorde jobben min på de to skudda på den andre serien - og jeg tapte akkurat 1-plassen med noen innertreff. Men det er lenge siden jeg har skutt utendørs med 22en og det var en ny opplevelse å skulle skyte 25 skudd stående i en slik konkurranse. Men det var artig - og jeg kunne absolutt ønsket at 25 skudd stående hadde vært en DFS-gren - selv på 200-meter :) Det er så givende, utfordrende og gøy å fokusere på en stilling og jobbe for ett og ett skudd.

7. juli 2014 - Trening i Alfhallen

Jeg var i grunn ganske så fornøyd med været på lørdag. Regn = perfekt vær for å trene innendørs. Det var akkurat den ekstra motivasjonen jeg trengte for å komme meg ut døra og ta en god økt i Alfhallen med Saueren. Til slutt ble det 206 skudd og en veldig nyttig og god økt.



Motivasjonen var allikevel langt i fra på topp, men siden jeg visste at det ville bli konkurranseskyting mandag til onsdag var dette noe jeg måtte gjøre.

Jeg valgte å trene på 50-meterskiva for å virkelig "få kjørt meg". Den lyver ikke og jeg skal ærlig si at treningen startet tungt. Spesielt på kne ville det seg ikke. Det synes jeg var veldig rart siden jeg satt så godt sist. Jeg brukte derfor mye tid på å finne ut hvorfor ikke ting fungerte. Etterhvert kjente jeg at kolben ikke ville sitte godt i skuldra, den sklei ned og jeg ble anspent. Nullstillingen forandret seg i takt med at børsa sank og da blir det ikke tiere. Jeg så også at kolben ikke stod helt nede bak, samtidig som jakken hadde litt mye stoff til overs i skuldra fordi jeg har brukt det ytterste gamle skruehullet til knappen på jakken. Jeg bestemte meg derfor å flytte den til det innerste hullet som et forsøk på å fjerne det overflødige stoffet. Det hjalp mye. 

Etterhvert begynte ting å falle på plass.


Jeg skrev ned noen stikkord i den lille notatblokka mi:
KNE
- ned med skuldrene
- plassere kolben godt i skuldra (ovenifra og ned)
- pass på at kolben er helt nede!

STÅ
- stå med beina like bredt som merket på tommestokken
- høyrefot vannrett, venstrefot med en liten "vri"
- trekk av litt lavere i skiva (alltid høy)(dette gjelder også på liggende)

Til slutt skjøt jeg to 3x20-serier. Den første skjøt jeg i "feil" rekkefølge og hadde 95 og 93 på stående, 94 og 91 på kne og to 99-serier på liggende - 571 poeng.

På den andre 3x20-serien skjøt jeg riktig rekkefølge og fikk til slutt 575 poeng. Persen er fortsatt 578, så jeg har enda mer å gå på. Den ene ståendeserien ødela litt, men sånn går det når jeg ikke fokuserer på balansen og avtrekket som jeg skal - det hjalp å trekke av litt lavt i skiva på grunn av spenningen i skuldra. 

Jeg synes uansett det er gøy å skyte dette programmet for jeg føler jeg får mye igjen for det ellers. Man må gjøre jobben 100 prosent ellers får man ikke betalt. Du kommer liksom ingen vei med flaks på 50-meterskiva og bra er det. Da er det desto mer tilfredstillende når man skyter godt :)

KNE: 98 - 95, LIGG: 99 - 99, STÅ: 91 - 95 = 575

Jeg har investert!


Jadda - jeg har blitt så innmari handy og har derfor gått til innkjøp av skrujern, type flat og stjerne, "standardstørrelse". I tillegg har jeg kjøpt et sett med "instrument-skrutrekkere". Disse, eller det vil si - en av de passer til den aller minste skruen på skytterbrillene mine som har en tendens til å løsne med jevne mellomrom. Sånn, da var de endelig på plass etter x antall år.. godt for alt som er gjort.. ;)


Neste punkt på gjøremålslisten: sy på en liten bit med borrelås på jakken, slik at jeg får festet klokka der de ikke har klokke på skjermen/monitoren!

3. juni 2014 - Stevne i Alfhallen

Forsatt leter jeg etter godfølelsen på standplass. Under kveldens 3x20-program var det ingen flyt og heller ingen lideskap i det jeg gjorde. Jeg var imidlertid ved godt mot før jeg skulle skyte, og prøveskudda på kne så ganske bra ut. Da matchen startet fikk jeg to skudd som satt kraftig nede til venstre uten at jeg skjønte hvorfor. Derfra ble det mange knepp hit og dit før jeg nærmet meg tieren. Den starten gjorde at jeg mistet en del av energien og lysten til å skyte. Når først den tanken har kommet er det vanskelig å fjerne den.

Jeg hadde allikevel troen på at jeg skulle skyte godt på liggende - det var jo tross alt bare å finne nullstillingen, slappe av og trekke av bra. Men også her ble det fryktelig mye stang ut. Klart, skiva er kjempeliten i forhold til DFS, men jeg føler at jeg allikevel kan bedre. Jeg er vel forhåpentligvis bare inne i en dårlig periode..

På stående benyttet jeg anledningen til å skyte med en bredere ståendestilling for å teste ut det. Jeg var også veldig nøye med nullstillingen og prøvde alt jeg maktet å være hard på avtrekkeren. Det var mye enten eller, på den første serien. Men den siste serien og spesielt de siste fire skudda både føltes bra og satt pent. Det var i hvertfall noe positivt å ta med seg videre.


Siden det også var mulighet for å skyte luft, og jeg var ferdig i god tid til den starten bestemte jeg meg for å bli med på det og. Jeg har ikke hatt noen god følelse med luftbørsa på lenge, så dette hadde jeg ikke helt troen på. Men nok en gang ønsket jeg å ta det som en trening og teste ut en bredere beinstilling.

Det var virkelig ikke pent å se på skudda som satt i skiva. Så stor spredning har jeg ikke hatt siden NM-skytingen og da var jo siktet løst.. Nå sjekket jeg imidlertid ikke siktet denne gangen, men det trengte jeg ikke for jeg så at jeg overhodet ikke holdt rolig. I tillegg fikk jeg ikke til avtrekket. Jeg blir hele veien for svak og passiv på avtrekket og da skal det minimalt til før jeg er langt uten i nieren - for ikke å si åtteren. Her har jeg en jobb å gjøre for å si det mildt..

Mot slutten ble jeg også fryktelig sliten etter all skytingen. Det er tydelig at skytekondisen er dårligere for tiden på grunn av lite mengdetrening. Ryggen var heller ikke topp. Jeg prøvde derfor å stå litt mindre bredt, og det synes jeg fungerte mye bedre. Jeg slapper av mer og har bedre balanse. Uansett står jeg bredere enn jeg gjorde før, så etter kveldens erfaringer tror jeg at jeg skal fortsette sånn som jeg står nå. Det funker best til Saueren som er det våpenet jeg satser på, og kal. 22 er fortsatt min soleklare favoritt. Allikevel vil jeg prøve å få til noen luftøkter for å få litt variasjon og trene mer på å holde rolig og på selve automatikken.

Lappen til de 40 luft-skudda fikk jeg ikke - men det er like greit for det var ikke mye å samle på..

Jeg var som sagt ikke spesielt happy med skytingen, men det som kom tydelig frem er at det er avtrekket som er hovedproblemet for tiden. Det er en kombinasjon av 6.5-skytingen og for lite mengdetrening med 22en for å bygge opp selvtillit. Det er med andre ord håp - med riktig trening og mer trening vil ting bli bedre. Det tror jeg på.

Grafisk designer søker jobb!


Jeg er på jakt etter ny jobb! Hvis du trenger en faglig dyktig, utadvendt, kreativ og målrettet grafisk designer - eller vet om noen som trenger en - så er det bare å ta kontakt på marenhei(a)yahoo.no! Ta gjerne en titt på min portfolio for å se hva jeg kan: marenhei.blogspot.no/


Jeg er også freelance grafisk designer og tar på meg enkeltoppdrag eller jeg kan leies inn for prosjekt/engasjement.

Jeg er utdannet fra Westerdals School of Communication, og har seks års erfaring som designer. Det jeg kan hjelpe deg med er: logo/profiler, annonser både på web og i trykksaker, messematriell, sjokkselgere, DMer/brosjyrer, plakatdesign, invitasjoner, bilderedigering, magasin-layout, bok-oppsett, bildekor, skilt/bannere, profileringsartikler, ikoner/infografikk, designelementer/designoppsett til websider eller facebook-sider.


Ikke nøl med å ta kontakt hvis du lurer på noe, vil ta en uforpliktende prat eller har en jobb du trenger å få gjort :)

2. juni 2014 - Trening i Alfhallen

I dag var jeg på min første formiddagstrening i Alfhallen. Lysten var fortsatt ikke helt på topp, men jeg tenkte at jeg uansett ikke kom til å angre hvis jeg dro.

Jeg var heller ikke alene - både Malin Westerheim og Håkon Sørli var godt i gang med luftøkten sin da jeg kom. Jeg hadde med luftbørsa selv, ettersom det er stevne imorgen som jeg kanskje skal delta på. Det er lenge siden jeg skjøt luft nå, og forrige gang var det en del justeringer. Det ble også en del justeringer denne gangen også. Jeg klarer ikke å slappe av godt nok og ta gode avtrekk. Nullstillingen var også så godt som fraværende, men jeg fikk veldig nyttige tips fra de andre.

Utholdenheten er ikke helt den samme som den var en periode, så jeg ble fort sliten. Jeg avsluttet allikevel med en økt på 50-meteren med Saueren. Det trengte jeg etter helgens stevner, og jeg merket godt at 6,5en hadde satt sine spor. Men etterhvert klarte jeg å slappe mer og mer av og skyte gode skudd på den internasjonale skiva. Fortsatt lurer jeg på om jeg bør prøve å gjøre beinstillingen min bredere for å få bedre balanse og avspenning. Det må prøves og trenes på før jeg kan ta en avgjørelse. Og i tillegg så kommer dette med automatikk. Malin er mesteren på dette - det er helt fascinerende å se henne skyte - det ser så utrolig lett ut! Og hun sier det selv - hun har trent mye på automatikk. Bare dette med å lukke øynene før man ser mot skiva og legger hodet/kinnet mot kinnstøtten avslører om du har en god nullstilling eller ikke. Her er det mye å lære merker jeg, og det er det som får de beste skytterne inn i flytsonen. Der ting bare skjer og de ikke tenker - alt går på automatikk. Det er der alle skyttere vil være.