6. januar 2015 - Trening i Alfhallen

Første innlegg og første skyting i 2015! Det var luftbørsa som fikk æren av å innlede det nye året, og det var mildt sagt lenge siden sist! Jeg skjøt en gang i høst, men da hadde jeg ikke riktige innstilling på børsa. Men i kveld fikk jeg testet med de riktige innstillingene, og det føltes veldig bra. Det som imidlertid ikke var så bra var at jeg startet treningen over en time etter jeg hadde planlagt. Kø, kø og atter kø!! Jeg brukte 1,5 time til Alfhallen - mot vanlige 30 minutter. Jeg var ikke stresset på førsten, men jeg merket at jeg defintivt skulle hatt mer tid til å trene i hallen etterhvert som jeg kom inn i skytingen.

Økten ble litt rar for min del. Jeg hadde ikke lyst til å være stresset, men samtidig var det uvant å skyte etter en julepause og med et "nytt" våpen som ikke jeg har noen rutiner på enda. Jeg måtte bruke økten på å finne ut av ting - stilling, balansen, avspenning og ikke minst avtrekk. Avtrekket er det vanskeligste for min del fordi jeg er så vant til å være "hard" på avtrekkeren med Saueren og vet akkurat når det smeller med den børsa. Derfor ble det mange dårlige skudd, og det var uvant å være så "dårlig" på standplass. Det sliter litt ekstra på selvtilliten og engasjementet hos med. Etter mye justeringer, prøving og feiling, nærmet jeg meg "Sauer-stillingen" mer og mer, og på det aller siste skuddet som "gjaldt", så var ting opp mot perfekt gjennomføringsmessig..


Da ble det en 10,8 og jeg "vant" konkurransen. Følelsene var litt overalt. Jeg kjente at noe var på gang, men samtidig stod jeg og var litt forvirret. Fra å nesten gi opp, var nå håpet og lysten tent i kroppen. Jeg vet at det fremover blir så godt som ingen DFS 15-meterstevner på Østlandet, men nok av 10-meter og andre NSF-stevner. Jeg må finne noe å jobbe mot, og et naturlig mål blir NM i mars. Jeg var usikker på hvor jeg skulle videre denne vinteren, men nå vet jeg hvor veien går. Det er rart hvordan et skudd kan ha så mye å si..


Det er også en del forandringer og justeringer i Team Kisen. Det gjør meg usikker og litt bekymret for min egen del. Jeg elsker å trene sammen med denne gjengen av motiverte, flinke og trivelige skytterne. Jeg har aldri vært borti et bedre miljø i et skytterlag noensinne. Hadde det ikke vært for Team Kisen hadde jeg aldri trent så mye, utviklet meg slik jeg har gjort eller kjøpt luftrifle, for den sakens skyld. De inspirerer meg på alle nivåer. Og alt jeg vil er å fortsette i det flotte treningsmiljøet som denne gjengen har å tilby - selv om jeg ikke er den som satser mot landslaget eller trener for å bli norgesmester. Men jeg er seriøs i det jeg driver med. Jeg hater å ikke få til ting, jeg vil prestere, bli så god som jeg kan bli og jeg vil inspirere andre "hobbyskyttere" på veien mot sentrumsblinken..

Jeg har valgt bort feltskytingen og trappet ned grovkaliberskytingen generelt for å bruke den tiden jeg har til rådighet etter jobb, fysisk trening og mannen min. Jeg må trene smart og bruke tiden effektivt  slik at jeg kan få ut det jeg vet jeg kan på standplass. Fokuset har derfor vært og er fortsatt kal.22 og litt luft fordi det er spennende med noe annet og nytt.

Jeg har også en liten drøm og det er å skyte et stevne utenlands. Jeg kan bruke Saueren på 50-meter og luftbørsa er funker som bare det. Men dressen jeg har er laget mtp DFS-skyting og vil derfor ikke gå gjennom en utstyrskontroll. Det ville vært en fantastisk opplevelse - noe jeg aldri hadde drømt om at jeg skulle gjøre for bare et år siden. Hadde jeg vunnet i lotto, så hadde jeg kjøpt meg en NSF-dress. Det hadde jo også vært fint om jeg kunne skutt luft og hadde hatt muligheten til å kvalifisere meg til finalen under NM..

Jaja, uansett, jeg tar utgangspunkt i det jeg kan gjøre noe med, nemlig å trene. Så da er det det jeg skal gjøre - jeg skal trene mot NM, sammen med verdens beste skyttervenner. Og jaggu tror jeg at jeg kanskje skal skyte noen luft-stevner før den tid..


Jeg gleder meg allerede :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar